Hvilken forskning og dokumentasjon finnes det på voksnes læring i Europa?
Politikk og tilrettelegging for voksnes læring må baseres på dokumentasjon om hva som er effektivt. EU-Kommisjonen bidrar
EU-Kommisjonen bidrar til dette arbeidet ved å støtte forskning på området, og ved å formidle den nyeste forskningsbaserte kunnskapen til politikere og berørte parter.
Analyse av effektene av kompetansepolitikken
EU-kommisjonen offentliggjorde en undersøkelse som samler den nyeste dokumentasjonen om de viktigste suksessfaktorene som gjør voksenopplæringspolitikk effektiv.
Den inneholder et rammeverk for Undersøkelse av effektivitetenUndersøkelse av effektivitetenå analysere kompetansepolitikk og karriereveiledning som medlemstatene kan benytte for å utvikle og dokumentere effektiv kompetansepolitikk.
Dette er grunnlaget for EPALEs verktøy for politisk analyse, som er utformet for å hjelpe politikere med å vurdere sine kompetansepolitiske tiltak, og foreta endringer dersom det er nødvendig.
Det varierer betydelig hvordan status er for voksnes læring i de forskjellige medlemsstatene og EØS.
EU-kommisjonen har bestilt denne serien dybderapporter om status for voksnes læring i hvert land.
Resultatene fra disse 28 rapportene er sammenfatteUndersøkelsent i en rapport som identifiserer de viktigste tendensene og utfordringene som sektoren står overfor i hele EU.
Studien av voksnes grunnleggende ferdigheter
EU-kommisjonen bidrar til PIAACs undersøkelse av voksnes grunnleggende ferdigheter arrangert avOECD.
Undersøkelsen samler data om voksnes grunnleggende ferdigheter i 40 land, på tvers av kloden.
Den viser at en svært stor andel av voksne i Europa sliter med grunnleggende ferdigheter som lesning, skrivning og regning samt digitale ferdigheter.
Annen nyttig forskning på voksnes læring og kompetansepolitikk
lenkene under finner du forskning og undersøkelser som EU-kommisjonen har bestilt innenfor områdene voksnes læring og kompetansepolitikk:
Undersøkelsen beskriver bruk av digitalt støttet læring, herunder åpne utdanningsressurser, innenfor voksnes læring, på tvers av land.
Den beskriver de mange fordelene ved å bruke IT og digitale ressurser og verktøy i opplæring av voksne, og inneholder anbefalinger til politikere, utdanningsaktører og studenter om hvordan man kan få mest mulig ut av fleksible læringsmetoder.
Publikasjonen bruker en rekke indikatorer for detaljert å beskrive kompetansepoltiske tiltak og tilbud i EU-landene, med fokus på de mest utsatte gruppene av voksne studenter, særlig de som mangler grunnleggende ferdigheter eller ikke har noen kvalifikasjoner.
Undersøkelsen er en analytisk gjennomgåelse av de forskjellige formene for finansiering av voksnes læring i en rekke EU-land, sammenlignet med andre deler av verden.
Studien undersøker ulike kilder til finansiering og ulike finansieringsinstrumenter og gir anbefalinger til beslutningstakere.
Undersøkelsen bruker eksempler på god praksis fra 15 land for å undersøke hvordan høyere utdanning kan gjøres mer fleksibel og dermed mer tilgjengelig for voksne.
Undersøkelsen er basert på en analyse av god praksis i flere land.
Den identifiserer den nøkkelkompetansen som kreves av forskjellige aktører som arbeider i sektoren for voksnes læring, herunder ikke bare undervisning, men også forvaltning og programutvikling.
Undersøkelsen kan brukes til å utvikle kompetanseprofiler for voksenundervisere.
Denne publikasjonen sammenfatter den nyeste forskningen på etter- og videreutdanning.
Den analyser hvordan etter- og videreutdanning bidrar til å nå lkonomiske og sosiale politiske mål, beskriver gode resultater fra praksis, og setter søkelys på politiske områder og utfordringer for etter- og videreutdanning, som fortsatt må løses.
Denne publikasjonen er basert på en undersøkelse av mellomstore foretak i seks land.
Den analyser politikk og praksis for etter- og videreutdanning på arbeidsplassen, beskriver de viktigste former og mønstre for etter- og videreutdanning på arbeidsplassen og identifiserer de viktigste fordeler, behov og utfordringer.
Denne litteraturgjennomgangen er basert på rapporter fra 33 land.
Den beskriver finansieringen, styringen og gjennomføringen av opplæringstiltak for arbeidsledige voksne, trekker ut erfaringer om god praksis, presenterer utfordringer som opplæringsprogrammer står overfor, og gir anbefalinger.