Tommy Hauglid er helsefagarbeider og jobber i en bolig for psykisk utviklingshemmede – takket være realkompetansevurdering og «Menn i helse». Bilde: NVL.

Tekst: Torhild Slåtto

– Får du muligheten til å bli realkompetansevurdert, så ta imot! Det var en fantastisk måte å bli vurdert på, og komme seg videre etter lang sykemelding og fare for uførhet. Så utrolig bra å kunne gå rett på helsefagutdanning uten først å ta to års videregående skole, sier Tommy Hauglid (53) i Sørreisa. Nå er han i full jobb, og slipper det han fryktet – å sitte ved kjøkkenbordet om morgenen og se kamerater dra på jobb.

«Menn i helse»

Det er stor etterspørsel etter flere hender i helsesektoren. Den som utdanner seg til helsefagarbeidet har stor sjanse for å få jobb der vedkommende bor. Samarbeidstiltaket «Menn i helse» er et tilbud til arbeidssøkende menn i alderen 25-55+, som er registrert hos NAV. De får tilbud om et komprimert utdanningsløp som fører fram til fagbrev som helsefagarbeider. Dersom en ikke har videregående skole, kan en søke om å bli realkompetansevurdert (validert) i de teoretiske fagene. Oppfyller en kravene, kan en gå direkte på helsefagopplæringen. Dersom en mangler noe i et fag, for eksempel i matematikk, kan en jobbe seg gjennom det uten å måtte ta hele skolegangen på to år.

«Menn i helse» er et samarbeid mellom kommune, NAV, fylkeskommune, kommunesektorens interesseorganisasjon KS og Helsedirektoratet. Over 1000 menn har tatt fagbrevet via Menn i helse. 9 av 10 av dem har fått en relevant jobb innen helsesektoren, ifølge nettsiden til «Menn i helse», «Menn i helse» er en av de mest vellykkede satsingene for rekruttering av menn til omsorgssektoren, ifølge Statsbudsjettet 2023.

Vi har snakket med to personer, begge i Nord-Norge, som har gjennomført sin realkompetansevurdering, og som deretter har tatt utdanningsløpet som «Menn i helse» tilbyr. De har begge oppnådd fagbrev som helsefagarbeidere, og de fikk jobb dagen etter at utdanningen var unnagjort.

35 år med hardt fysisk arbeid

Tommy Hauglid har jobbet i fysisk krevende yrker fra han var 16 år, først som fisker i femten år, og deretter jobbet han som snekker i de neste tjue årene. Med hardt fysisk arbeid gjennom alle disse årene sa kroppen hans stopp. Det var slitasje med artrose og leddgikt. Han var på vei inn i uføretrygd, men til alt hell, både for han selv og for samfunnet, kom han over muligheten «Menn i helse». I dag har han fagbrev som helsefagarbeider og fast jobb i en bolig for psykisk utviklingshemmede. Den jobben klarer han til tross for vonde knær og andre fysiske plager.

Sesongfiske I lofoten eller helsesektoren?

Noe Dominuez Linares er helsefagarbeider og jobber på sykehjem. Han anbefaler realkompetansevurdering for den som mangler vitnemål eller skolegang. Bilde:  NVL. 

I Harstad bor Noe Dominuez Linares (34). Han har et allsidig arbeidsliv bak seg. Han har jobbet i barnehage, i butikk og med ungdom i helsesektoren. For noen år siden fikk han jobb i bilutleiebransjen. Men da koronaen herjet, ble han permittert som så mange andre. Etter et års permittering ville han prøve noe nytt. En dyktig saksbehandler i NAV ga han to muligheter å velge mellom: Du kan dra til Lofoten på fiske og tjene godt med penger i sesongen, eller du kan satse på utdanning i helsesektoren!

– Begge alternativer var aktuelle for meg. Selvsagt fristende å tjene mye penger på fiske noen måneder, men jeg måtte tenke på framtida. «Jeg må hjem og snakke med samboeren før jeg bestemmer meg», sa jeg til saksbehandleren. Valget falt på helsesektoren med gode utsikter for fast jobb lokalt.

Realkompetansevurdering

Definisjon:
Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av et studium, ny jobb eller høyere lønn. (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse)

--

Mens Tommy Hauglid litt tilfeldig fikk høre om «Menn i helse» og mulighet for realkompetansevurdering, ble Linares orientert om dette fra saksbehandler. Problemet for Linares, som har sin skolegang fra USA, var å få tak i vitnemål fra skolegangen. Etter flere forsøk ga han opp. Da kom tilbudet om realkompetansevurdering. Han måtte testes i basisfagene fra norsk videregående skole. Det var både skriftlig og muntlig testing over flere dager. Engelsken gikk greit siden han hadde mange år bak seg i USA. Norsken var noe vanskeligere, men han hadde tatt flere kurs på voksenopplæringen og bestod testen. I naturfag var det muntlig eksaminering med blant annet spørsmål om fotosyntesen. Da det kom til matematikk, ble det vanskelig, men han fikk tilbud om mattekurs parallelt med at han begynte på helsefagutdanningen.

– Det var fint å kunne bli testet lokalt i Harstad. Etter kurset i matematikk, ble jeg eksaminert på nett med en lærer i Tromsø, og det ble heldigvis godkjenning, forteller Linares.

Manglet videregående skole

Også for Hauglid ble realkompetansevurderingen en farbar vei framover. Han hadde ikke gått på videregående skole og papirene fra grunnskolen var lite å skryte av.

– Det var en som tilfeldig nevnte for meg «Menn i helse» og mulighet for realkompetansevurdering. Jeg var da på arbeidsutprøving etter å ha vært sykemeldt i et år, forteller Hauglid. Han tok kontakt med fylkeskoordinator og ble anbefalt å søke om å få realkompetansen sin vurdert. Dermed rullet ballen, og han ble innkalt til intervju for å sjekke ut om han kunne få realkompetansevurdering.

– Karakterene mine fra skolen var i bunnsjiktet, det er ikke annet å si. Jeg kom likevel inn på mekanikerlinje i Tromsø den gangen. Siden jeg da bodde på Senja, hvor jeg vokste opp, måtte jeg ha hybel i Tromsø. Men det skulle vise seg å bli umulig å oppdrive et sted å bo til en overkommelig pris. Da kutta jeg ut skolen og dro på fiske i stedet, forteller Tommy Hauglid.

Eksaminering I to dager

– Fortell om selve realkompetansevurderingen, hvordan foregikk det?
– Vi møtte opp to dager og fikk oppgaver i norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag. Siden jeg har jeg vanskeligheter med det skriftlige, ble det tilrettelagt med muntlig eksaminering også. Matematikken greidde jeg godt og hadde det aller meste riktig. Heldigvis bestod jeg alle fagene, og kunne gå rett på helsefagarbeiderutdanningen.

Mange, lange kvelder

– Hvordan var utdanningen lagt opp?
– Det vekslet mellom skole i tre uker og deretter praksis i tre uker. Etter at to års skole var gjennomført, hadde jeg 14 måneders allsidig praksis, blant annet på den samme boligen for psykisk utviklingshemmede hvor jeg hadde hatt arbeidsutprøving. Det ble mange, lange kvelder i skoleperiodene. For meg er det skriftlige krevende. Det skjer en slags feilkobling i hjernen. Når jeg skal skrive, stopper det opp midt i setningen. Det muntlige er mye lettere, og derfor fikk jeg meg en diktafon. Jeg snakket inn svar og kommentarer, og det hjalp meg gjennom utdanningen. Jeg fikk fagbrevet 31. oktober 2023, og dagen etter kunne jeg begynne i fast jobb.
– Ble det feiret da fagbrevet var sikra?
– Det skal visstnok være en tilstelning litt seinere, avslutter Tommy Hauglid, som er glad for å kunne gå på jobb og gjøre en innsats for andre og for samfunnet.

Valideringsnettverket

Det er jobbet i mange år med å utvikle ordninger for realkompetansevurdering/validering. NVL har et eget nettverk, Valideringsnettverket, som bidrar til «utveckling av validering i de nordiska länderna och främjar synliggörandet av kompetenser.» Nettverket støtter videreutvikling av nasjonale eller regionale valideringssystem gjennom kvalitetsutvikling og benchmarking av valideringssystem i Norden. Nettverket jobber også for implementering av det nordiske kvalitetskompasset for validering.

Vinn-vinn

Dersom Hauglid jobber til han er 67 år, betyr det fjorten års innsats i en helsesektor som skriker etter flere hender. Alternativet ville trolig ha blitt uføretrygd, et stusslig alternativ for Hauglid og et tap av arbeidsinnsats for samfunnet. Realkompetansevurderingen har blitt en Vinn-vinn-situasjon for både Tommy Hauglid, for arbeidsplassen hans og for samfunnet.

Fagspråk på norsk

Takket være realkompetansevurderingen og god oppfølging jobber Noe Dominguez Linares i dag på sykehjem i Harstad. For Linares kan samfunnet ha glede av arbeidsinnsatsen hans i helsesektoren i 33 år, om han jobber til han er 67.

– Hvordan var utdanningen lagt opp?

– Vi hadde skole i to uker, deretter to ukers praksis, og slik vekslet det på. Det var krevende nok, jeg måtte lære meg et nytt fagspråk og alt foregikk på norsk, men vi hadde god oppfølging av lærere og av veileder i praksisperiodene. Praksisen hadde jeg på ulike avdelinger på sykehjem her i Harstad.
Linares er meksikaner og hadde sin oppvekst i USA før han returnerte til hjemlandet, hvor han hadde tenkt å etablere seg. Men etter å ha møtt ei norsk kvinne ble Norge hans nye hjemland.

Anbefaler realkompetansevurdering

– En konsekvens av koronarestriksjonene for min del var at vi ikke fikk noen eksamen etter skoleåret. Men vi var klar for å gå ut i 14 måneders praksis, og deretter kunne jeg avlegge fagprøve. Jeg fikk faktisk veldig god tilbakemelding under fagprøven og fikk mitt fagbrev for tre måneder siden. Da gikk jeg rett over i jobb på lukket avdeling på det samme sykehjemmet hvor jeg hadde hatt praksis.

– Jeg trives godt, det er en interessant jobb, ingen dag er lik den foregående. Jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten til en fagutdanning, og anbefaler andre som mangler vitnemål eller skolegang, å gå for realkompetansevurdering, avslutter Noe Dominguez Linares, som snart skal ut i pappapermisjon med sin ettårige datter.

Viktig bidrag til rekruttering

Realkompetansevurdering er et verktøy som bidrar til at flere kommer i gang med utdanning og jobb. For samfunnet gir det et viktig bidrag til rekruttering og flere som kan være med og holde hjulene i gang, ikke minst i helsesektoren. Fylkeskoordinator for «Menn i helse», Renate Salangli, sier det slik:

– Det jeg erfarer som fylkeskoordinator er at vi har flere som ikke ville hatt kapasitet til å utdanne seg dersom de måtte tatt de fem fagene gjennom to år på skole.

***

Teksten ble opprinnelig publisert på NVLs hjemmeside.