Når «Network for Research on the Nordic folk high schools»(NRNF) ble startet i 2020 hadde vi under flere år diskutert muligheten for å starte et nordisk nettverk for folkehøgskoleforskere. Tre av nettverkets fem deltakere hadde erfaring med å lede nasjonale utdannelser i folkehøgskolepedagogikk. Rasmus Kolby Rahbek hadde akkurat fått rollen som rektor for den frie lærerskole i Danmark, Anders Hallqvist var med fra det svenske folkehögskolelärar programmet og jeg ledet Norges nystartede studium PPUFHP ved USN. I vårt første fellesprosjekt ble det derfor naturlig å sette fokus på den nordiske folkehøgskolelæreren. Det er svært få, om noen, fellesnordiske prosjekt på temaet så vi besluttet å sette sammen en antologi der forskere fra hvert av de nordiske landene presenterte sin forskning under tre undertemaer: identitet, arbeid og utdannelse. Resultatet ble antologien «The Nordic folk high school teacher: Identity, Work and Education» som ble utgitt 2023 på LIT forlag.

En felles identitet?

Denne artikkelen presenterer det første av våre undertemaer, folkehøgskolelærerens identitet. Elleve forfattere analyserer hvem folkehøgskolelærerne i de ulike nordiske land er, deres selvforståelse og syn på folkehøgskolebevegelsen. Blant de elleve forfatterne har vi bla. med Jyrki Ijäs som i tretti år ledet Finska folkehögskolornas förening, og Jonatan Spejlborg Juelsbo som er lærer ved LungA school, en av Islads to aktive folkehøgskoler.

Vi brukte to år på å få inn alle de 13 nasjonale kapitlene i prosjektet. Den lange prosessen kom blant annet av at noen av de studiene som antologien presenterer måtte utføres underveis. Som hovedredaktør var det min oppgave sammen med Odd Haddal, å skape en enhetlig antologi av de svært forskjellige tekstene som ble innlevert. I vår redaksjonelle revisjon av tekstene, og under prosessen med fagfellevurdering, begynte vi å sammenligne funnene fra de tretten nasjonale kapitlene. I samtaler med nettverkets medlemmer så vi muligheten til å gi antologien en ny dimensjon ved å gjennomføre en metaanalyse av de innsamlede tekstene. Vi studerte litteratur om metaanalyse av relaterte forskningsartikler. En viktig metodeartikkel er McCormick, Rodney & Varcoe (2003) som beskriver hvordan tekstanalysen av en gruppe studier på samme tema kan "kombinere, sammenligne, kontrastere og integrere" innholdet på en måte som framhever tekstenes potensiale for «kunnskapsutvikling og teoribygging».

Ni måneder etter publiseringen har antologien blitt lastet ned over 1500 ganger. Ved presentasjoner på konferanser og i diverse fora ser vi at det er metaanalysekapitlene som får mest oppmerksomhet. 

Hva utmerker en nordisk folkehøgskolelærer?

Jeg vil her ta fram noen sentrale trekk fra metaanalysen av den nordiske folkehøgskolelærerens identitet.

For å beskrive identiteten til en folkehøgskolelærer tar skribentene i bruk definisjoner av en profesjon. Rasmus Kolby Rahbeks studier viser at folkehøgskolelæreren ikke kan sies å fylle de formelle kriteriene for en profesjon. Rahbek bruker begrepet «Den uprofesjonelle folkehøgskolelæreren» fordi lærerne i hans studie savner både formell legitimasjon og klart definerte oppgaver. Dette kommer også fram i kapittelet jeg skrev med Hedda Berntsen og Arve Amsrud. Her tar vi fram et sitat fra folkehøgskolelærerne i vår studie, de sier at de «bruker hele meg» i sin arbeidshverdag. Uttrykket kommuniserer kvaliteten på engasjementet til folkehøgskolelærerne, men indikerer også en grenseløs arbeidsoppgave. Den arbeidsoppgave disse lærerne beskriver fanger alt av dem selv, den utfordrer deres kunnskaper og ferdigheter så vel som deres livserfaringer. Dette sammenfaller med Kolby Rahbeks bilde av den uprofesjonelle folkehøgskolelæreren – en  profesjon defineres jo akkurat av at den utøves innenfor tydelige rammer med klart definerte oppgaver. 

En annen vei mot konseptualisering av folkehøgskolelærerens identitet er å analysere hvordan denne kommer til uttrykk deres utdanning. Finlands folkehøgskolelærerprogram APO, bygget på Mezirows pedagogiske filosofi om transformativ læring (1997). Som avsluttende eksamen ved APO måtte hver student levere sin egen læringsfilosofi, ikke som en teoretisk øvelse, men som en del av en internaliseringsprosess av verdier de skal representere som folkehøgskolelærere.

Overgripende tema

Hvert av antologiens meta-analyse kapittel avsluttes med en sammenstilling av overgripende begrep. De fem prosjektene under nordiske folkehøgskolelærernes identitet blir samlet under begrepet embodied learning. Begrepet skal beskrive en kunnskap læreren eier som en del av seg selv, i sin egen kropp og viser til den personifisering av læringen som folkehøgskolelæreren representerer. Kapitlet avsluttes med følgende oppsummering av temaet identitet.

Den nordiske folkehøgskolelæreren:

... har arbeidsoppgaver forskere finner så mangefasetterte at de ikke kan sies å representere en «profesjon». Forfatterne tar i bruk negasjoner av andre profesjoner for å beskrive dem.

... motiveres av møtet med eleven. Deres personlige engasjement i eleven er det som driver dem, men det er samtidig deres største utfordring.

... har en utdanning som er basert på transformative læringsprosesser. For å bli folkehøgskolelærere må pedagogikken de skal representere bli en del av den de er.

... engasjerer seg i læringsprosesser og baserer disse på egne livserfaringer. En slik lærere må kunne håndtere det kaos som en slik pedagogikk kan skape.

... har en arbeidshverdag som er en livsstil. Den kan beskrives som å ha en misjon eller å oppfylle et kall.