Bakgrunnen for prosjektet

Vi har tidligere deltatt i prosjekter i Erasmus + bla ICON – Inverted Classroom, hvor vi laget 9 videoer om hvordan man kan lage gode undervisningsfilmer i form av MOOCs.

Under pandemien ble vår undervisning digital og dette ønsker vi å videreutvikle.

Med dette prosjektet ønsket vi å finne ut hvorvidt vi kunne oppfylle kompetansemålene i den nye læreplanen i samfunnskunnskap (Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere - Kompetanse Norge) som er basert på dialog digitalt. Det finnes digitale kurs i Norge, men disse er dyre og vanskelig å få tilpasset brukergrupper og deres program.

Ideen vår er å lage et opplegg som er basert på det dialogbaserte og ikke det som vi er vant med fra andre modeller for digitalopplæring hvor kursene ofte er bygd opp på lite dialog med og mellom deltakere, men mer forelesninger av kursholder. Dette krever at læreren i tillegg til faglig og pedagogisk kompetanse også har god digitalkompetanse og ser mulighetene det digitale gir.

Vi inviterte nærliggende kommuner til å delta. Målet var at vi skal kunne gi tilbud i kurs i små språk med godt utdannede lærere. Porsgrunn Voksenopplæringssenter har lærere som dekker 18 språk.

I mange språk er det en eller to deltakere, og ulempen med dette er at deltakere ikke får den samme dynamikken via tolk som man får gjennom et samspill med andre deltakere. Ved å samle disse digitalt vil vi kunne gi et bedre tilbud samt oppfylle kompetansemålene i læreplanen.

Oppstart

Vi startet med 75 t samfunnskunnskap høsten-21. Vi ville prøve ut det nye planverket og gjøre dette digitalt. Vi var og er fortsatt opptatt av vi må kunne gi gode digitale løsninger også etter pandemien.

Den dialogbaserte tilnærmingen digitalt var noe av det vi ønsket å ha søkelys på.

Endringen i Integreringsloven hvor samfunnskunnskap skal gis på et språk deltakeren forstår innen et år, gjør også at vi må tenke nytt.

Jobbskygging

Vi er en del av Erasmus+ og har som mål å lære av andre vi tror har kommet lenger eller gjør ting på en annen måte enn det vi gjør. Island var et naturlig valg for oss i dette prosjektet. Island som en øy med spredd bosetting bruker digitale løsninger mer aktivt enn det vi gjør pr nå. Vi ønsket å se og lære hvordan de legger opp sin samfunnskunnskapsopplæring (Landneminn).

Erfaringer fra Island

Etter besøkene (det har vært gjennomført to) på Island fikk vi innsikt i hvor fleksibel en digital løsning kan være i en travel hverdag. Island gir tilbud på dagtid og rett etter arbeidstid. Deltakere logget seg på på vei hjem fra jobb, ved kjøkkenbordet eller i stua. Undervisningen foregikk på morsmålet og i dette tilfelle på ukrainsk.

Skal man undervise i samfunnskunnskap for nyankomne på Island må man være sertifisert. Det mener vi er positivt og skulle gjerne hatt en lignende bestemmelse i Norge. En ting er kommuner med godt utbygd nettverk av tospråklige lærere eller lærere med annet morsmål enn norsk, men de fleste av landets kommuner har ikke dette. Med en sertifisering mener vi at undervisningen ville vært bedre kvalitetssikret. Det avholdes kurs også her i landet for lærere som ønsker å undervise i samfunnskunnskap etter Integreringsloven, men da på ettermiddagstid og i helger og det er frivillig.

I våre digitale tilbud har vi hatt deltakere fra andre kommuner. Noen av kommunene var skeptiske på om deltakerne ville klare dette. Lærer sender ut en lenke til deltakerne som de trykker seg inn på og dermed er de med. Det er lite som kreves av kommunen som kjøper tjenesten. Instruksjonene videre tar læreren seg av på morsmålet. Vi har hatt digitale kurs i samfunnskunnskap h- 21 og v- 22 i språkene arabisk og engelsk.

Resultatmessig har det gått over vår forventning. Deltakerne besto prøven. Dette var noe vi var spente på da vi satte i gang. Det andre funnet er at det er høyere oppmøte på digital undervisning enn stedlig. En grunn kan være at man kan følge undervisningen hjemmefra om man er syk eller har syke barn.

Tilbakemeldingene fra lærerne og vi som var inne og observerte var at deltakerne var mer aktive i den digitale undervisningen enn ved stedlig oppmøte. En forklaring kan være at man har en avstand i det digitale så det blir lettere å stille spørsmål og delta i diskusjoner enn det er i et stedlig klasserom hvor man er mer synlig.

Vi vil fortsette å tilby digitale løsninger for å kunne gi flere et mer fleksibelt tilbud.

Dette lærte vi av Island-besøket:

• Informasjon om kursstart på språket kurset gis i gjøres skriftlig eller via lydfil/video på det aktuelle morsmålet. 
• Lærere som underviser må være sertifiserte. 
• Lærere hadde en lukket nettressurs i tillegg til den offentlige nettsiden.
• Bruk av illustrerende filmer som bakteppe for ordsky/diskusjoner i grupper. 

• Gi samfunnskunnskap på ettermiddagstid for å gi de som er i arbeid et bedre tilbud. 
• Ulempe med sertifisering – et eksempel fra Island var at det ikke var kvalifiserte kursholdere til å undervise på dari. Kursholderen måtte da undervise fra et godkjent prøvested. Dette foregikk på Teams med dari-talende elever fra Reykjavik, Keflavik og omegn.
• Mer aktiv bruk av relevante nettsider f.eks de som tilsvarer helsenorge.no, politi.no

Fokusområder i det videre arbeidet:

• Informasjon på flere språk. Mer bruk av video/lydfil på morsmål. 
• Sertifisering av lærere. 
• Mer dialogbasert. 

• Digitalt:  
  • Diskusjon i rom (breakout rooms) 
  • Mer bruk av illustrerende filmer.

Et annet mål for dette prosjektet var å sette søkelys på at man kan lage digitale tilbud rundt om i Norge. Det vil lette tilgangen på språk og gi større grupper som vil oppfylle kompetansemålene i lærerplanen. HK-dir bør ha en sentral rolle i et slikt arbeid og man bør se på mulighetene for en nasjonal nettside hvor informasjon om kurs settes opp slik at vi alle kan bidra med å gi gode tilbud og bruke kompetansen vi har i vårt langstrakte land. Per nå er dette knyttet opp til få læresteder i Norge.