Det europeiske kompetanseåret 2023 har tre tematiske hovedområder: kompetanse for arbeidslivet, kompetanse for demokratisk deltakelse, og kompetanse for inkludering. Disse tre teamene sees i sammenheng, men i hvilken sammenheng?

Kompetanseåret 2023 ble fremmet av EU-kommisjonens president i 2022 med et hovedfokus på kompetanse og ferdigheter som er nødvendige for å lukke gapet mellom hva arbeidsgivere og samfunnet har behov for og hva arbeidstakere kan tilby. Dette er en velkjent debatt i Europa så vel i Norge. Utsynsmeldingen viser f.eks. at det er et stort udekket behov i Norge for flere arbeidere med kompetanse innenfor helse- og omsorgsyrkene og bygg og anlegg, samt IKT-teknologer.

Alt henger sammen med alt

I tillegg til å oppdatere arbeidsstyrkens kompetanse og ferdigheter til å møte arbeidskraftbehovet er det en viktig del av Kompetanseåret å legge bedre til rette for at flere personer utenfor arbeidslivet får innpass og kan bli en del av arbeidsmarkedet. Styrking av livslang læring, fleksible utdanningsløp og videreutvikling av felleseuropeiske systemer for godkjenning av utenlandsk utdanning er derfor en del av strategien for dette Året.

Initiativene som fokuserer på kompetanse for inkludering kan dermed oppfattes som en del av den overordnede prioriteringen på arbeidsliv. At inkluderingspolitikken kan sees i en slik sammenheng kjenner vi godt fra den norske arbeidslinja.

Hva så med demokratisk deltakelse? Kan også denne prioriteringen sees i sammenheng med Kompetanseårets overordnede fokus på arbeidsliv? Vi vet allerede at personer med høy utdanning som er i jobb deltar oftere i demokratiet. Demokratiforståelse og deltakelse er også et kjerneelement i læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplanen er en forskrift til integreringsloven hvis formål er å gjøre innvandrere økonomisk selvstendige via arbeid. Det er derfor åpenbare sammenhenger mellom inkludering, utdanning, arbeidsliv og demokratisk deltakelse.

For snever fortolkning av demokrati til å adressere Europas demokrati-utfordringer?

Det er likevel grunn til å reflektere litt over disse sammenhengene. Med bakgrunn i de demokratiske problemene i Europa (som lav deltakelse i EU-valg og nasjonale valg, toleransen for høyreekstremisme, rasisme og diskriminering, og EUs manglende evne til å håndheve egne lover og verdier) er det opplagt at det er behov for et styrket fokus på kompetanse for demokratisk deltakelse. Det er derfor gledelig at slik kompetanse blir prioritert i Kompetanseåret. Men er det en fare for en snever fortolkning som først og fremst tilgodeser arbeidslivet?

Hva som menes med kompetanse for demokratisk deltakelse er godt beskrevet i den overordnede delen av læreplanverket, som styrer innholdet i grunnopplæringen. Det er verdt å merke seg at opplæringens mål ikke er tilknyttet arbeidslivet:

[skolen skal] gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. [][S]amfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene til politisk deltakelse og utforming av det sivile samfunnet. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge. Opplæringen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter.

EAEA (the European Association for the Education of Adults) definerer rollen for voksnes læring for aktivt medborgerskap og demokrati i sitt manifest fra 2019. Tilknytningen til arbeidslivet er fraværende:

Adult education is the tool for the development of critical thinking and empowerment, a lively and inspired civil society, and knowledge and know-how. Adult education also provides the space to develop active citizenship. We need adult education to reflect on societal situations and challenges, in order to learn from prevailing European issues such as increasing radicalisation, migration and social inequalities. These issues have shown that democratic attitudes, tolerance and respect need to be reinforced. Critical thinking is also at the heart of understanding a digital world, which demands a high level of media literacy. Adult education strengthens and regenerates civil society by building responsibilities and
a feeling of belonging to Europe and to a democratic tradition. Participatory democracy is only made possible through broad participation and meaningful contributions to decision-making and critical evaluation of political and societal issues by all stakeholders.

EU-kommisjonen, OECD og andre globale aktører som Verdensbanken mottar jevnlig kritikk fordi de i all vesentlighet behandler utdanning, livslang læring, og inkludering som et middel for økonomisk vekst. Det er derfor grunn til å følge med på hva slags overordnede initiativ som blir presentert under prioriteringen kompetanse for demokratisk deltakelse, og hvorvidt Kompetanseåret klarer å sette søkelys på viktige demokratiske utfordringer.

Sett ditt avtrykk på det europeiske kompetanseåret 2023

Overordnede initiativ til side – Kompetanseåret 2023 er avhengig av interesse og deltakelse fra de som deltar i og jobber med opplæring og utdanning. Vi kan selv sette mange av premissene for hva som skal drøftes i løpet av Året. En drøfting som har pågått en stund er hvilken rolle voksnes læring spiller i utviklingen av demokratisk deltakelse og aktivt medborgerskap, blant annet hva slik kompetanse innebærer og hvorvidt slik kompetanse kan læres i en undervisningssituasjon. EPALEs nettdebatt Building skills for democratic life i slutten av mars presenterte gode og grunnleggende tanker rundt dette temaet.

Det er også mye å lære fra europeiske initiativ og prosjekter. Prosjektet EduMAP («Adult Education as a Means to Active Participatory Citizenship») ble presentert i en EPALE-artikkel i 2019 og utforsket den nye rollen digital kommunikasjon og sosiale medier spiller innenfor aktivt medborgerskap. Frivillig sektor er i endring, og tradisjonelle medlemsorganisasjoner opplever at medlemsmassen eldes. Dette bildet oppveies imidlertid i stor grad av at yngre voksne foretrekker andre aksjonsformer, som kortvarige kampanjer på sosiale medier.

Kan demokratisk deltakelse læres i et klasserom? Et klasserom er i hvert fall en arena der demokratiet kan drøftes, eksemplifiseres og utfordres. Et eksempel som berører flere demokratiske aspekter er Fosen-saken, der den norske stat ble dømt for å bryte den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. FN-sambandet har utviklet et undervisningsopplegg for Fosen-saken som berører urfolks rettigheter, aktivisme, og domstolens rolle i et demokrati.

Hvordan jobber voksenopplæringen i Norge med kompetanse for demokratisk deltakelse? Og hva mener deltakere og lærere skal være målet med slik kompetanse? Jeg hører gjerne fra dere i kommentarfeltet!

Foto: Colourbox