Tidligere i vår publiserte RegALE-prosjektet (Adult Learning Policies in Europe. An Insight of Regional and Local Stakeholders) sin rapport som oppsummerer resultatene fra en undersøkelse gjort blant lokale og regionale voksenopplæringsaktører i 21 land i Europa, inkludert Norge.

Målet med undersøkelsen var å søke informasjon om hvilke utfordringer og muligheter voksenopplæringa møter på lokalt og regionalt nivå, og hva slags behov personalet i voksenopplæringa har. De spurte (241 personer; 44 fra Norge) representerer eksperter innenfor voksenopplæringa, og offentlige og private aktører. Undersøkelsen i Norge ble utført av Vestland fylkeskommune. Selve rapporten konsentrerer seg om sju europeiske land: Estland, Hellas, Italia, Kroatia, Norge, Storbritannia og Tyskland. Selv om landene er forskjellige viser rapporten at de har de samme problemene og utfordringene, om enn på noe ulike måter.

Hovedfunn i rapporten

Rapporten presenterer tre hovedfunn:

• Lokale og regionale nettverk er løsningen på en generell mangel på overordnede voksenopplæringssystemer;
• Bedrifter og frivillige organisasjoner er helt nødvendige for å kunne tilby og gjennomføre uformell og ikke-formell opplæring, spesielt for voksne med lavere ferdighetsnivåer;
• Voksnes læring når millioner av mennesker takket være et stort spenn av ulike profesjoner innenfor voksenopplæringsfeltet (både lærere og andre).

Et annet hovedfunn er at myndighetene viser lite interesse for kvalitet knyttet til de ansattes kompetanse innenfor voksenopplæringsfeltet.

Rapporten dekker ni tematiske områder: offentlig politikk, systemer, investeringer, voksenopplæringsorganisasjoner, behov for voksenopplæring, ansatte i voksenopplæringa, sårbare grupper, styring, og internasjonalisering. I denne artikkelen vil jeg se litt nærmere på hva som sies om internasjonalisering av voksenopplæringa.

Hvorfor delta i internasjonale prosjekter?

I den generelle delen som dekker svarene fra alle landene som er representert i undersøkelsen, drøftes hvorfor en tredel av de spurte ikke svarte på internasjonaliseringsdelen av spørreundersøkelsen (antatt manglende interesse for internasjonale programmer som støtter voksenopplæring; antatt svak kost-nytte effekt). Av de to tredelene som svarte på internasjonaliseringsdelen mener 67% at internasjonalisering fører til mer læring, utvikling og innovasjon. Flere respondenter mener imidlertid at det er vanskelig å finne informasjon om utlysninger, at det er for tunge administrative regler og for mye byråkrati for prosjektledelsen.

Omtrent halvparten av de spurte er opptatt av internasjonalisering for å påvirke europeisk politikk på voksenopplæringsfeltet. Like mange er opptatt av internasjonalisering for å forstå aspekter ved migrasjon, gjennomføre fredsbevarende initiativ, og for å sikre relevant og god etterutdanning.

Det foregår mye spennende i internasjonal voksenopplæringspolitikk. Eksempler som rapporten trekker fram er NextGenerationEU, et 800 milliarder euro initiativ for å bøte på de negative effektene av koronapandemien, målene for voksenopplæringa i the European Pillar of Social Rights, og den sjuende internasjonale konferansen om voksnes læring i regi av UNESCO (CONFINTEA VII).

Hva tenker norske voksenopplæringsaktører om internasjonalisering?

Halvparten av de norske respondentene svarte på spørsmålene om internasjonalisering. Av disse mente bare 36% at internasjonalisering fører til utvikling og innovasjon (jfr. 67% av alle respondenter), og bare 25% mente at man kan influere internasjonal politikk (mot 46% av alle respondenter). Bare 13% av nordmennene er opptatt av globaliserte aspekter (mot 45%).

Rapporten viser at det er norsk interesse for å delta i internasjonale samarbeidsprosjekter der målet er å lære, dele kunnskap og sammenlikne seg med andre. Det eksisterer gode muligheter for å få tak i relevante og gode internasjonale partnere. Rapporten viser imidlertid til at internasjonalt samarbeid i norsk voksenopplæring er usammenhengende og ikke koplet til politikkutvikling. Norske aktører er lite opptatt av europeisk voksenopplæringspolitikk, og har sannsynligvis liten kunnskap om fagfeltet. Rapporten mener også at det er en skepsis til EU-systemet og hva slags relevans europeiske politiske initiativ har for norsk voksenopplæring.

Erasmus+ i Norge

Erasmus+ er et av de viktigste verktøyene vi har for å fremme internasjonalisering av voksenopplæringa. Det norske nettstedet til Erasmus+ gir en god oversikt over tildelingene til voksenopplæringa fordelt på hovedtiltakene i programmet. Det er interessant å følge utviklingen fra 2019 til 2023: i 2019 fikk 16 søkere midler; mens dette antallet økte til 29 i 2020. I 2021 fikk 23 søkere midler, og i 2022 økte dette til 31. Nå i 2023 har 46 søkere fått midler. Det er altså en økning i antallet organisasjoner som får midler fra programmet.

Akkreditering av voksenopplæringsorganisasjoner i Erasmus+ startet i 2020 med ni akkrediteringer. Fem nye kom til i 2021 og sju nye i 2022. Målet med akkrediteringen er å gjøre det enklere for søkere å delta i programmet, og gi mulighet for å delta med et langsiktig og strategisk perspektiv.

Selv om dette er voksende tall er det verdt å huske på at over 200 kommuner i Norge tilbyr voksenopplæring, og i tillegg kommer en rekke andre aktører som operer innenfor livslang læring. Antallet organisasjoner som er aktive innenfor internasjonalisering er altså lavt.

Hva kan gjøres for å fremme internasjonalisering?

Regjeringen ønsker at norsk voksenopplæring deltar i Erasmus+ og andre internasjonaliseringsinitiativ. Et av målene er at slikt internasjonalt samarbeid skal bidra til utvikling av politikk og rammebetingelser. Ifølge rapporten til RegALE-prosjektet er det et stykke fram dit. Kanskje vi kunne være mer åpne for hvordan andre europeiske land får til koplingen mellom internasjonalt samarbeid og hjemlig politikkutvikling? En undersøkelse blant ansatte i voksenopplæringa i Slovenia gir dette bildet:

The survey questionnaire … asked respondents to grade the impact of cooperation in international projects on the adult education system. All respondent agreed that cooperation in international projects had a positive impact on the dissemination of good adult education practices within Slovenia. 92% of respondents claim that international projects had a positive impact on the internationalisation of the adult education system, dissemination of good practices in Europe, overall increase of the quality of learning and teaching, professional development of adult educators, and the use of EU tools for the transparency of adult education systems and the recognition of adults’ knowledge. 85% of respondents confirmed that the projects lead to the advancement of system quality improvements, collaboration of various stakeholders (educators, decision-makers, local communities, and others), and help support national adult education policies.

85% av de spurte i denne undersøkelsen blant voksenopplæringsorganisasjoner i Slovenia mente altså at internasjonale samarbeidsprosjekter fører til forbedringer i nasjonale systemer og bidrar positivt inn i voksenopplæringspolitikken. Hvordan får de til det? Kanskje vi burde sjekke det ut?