Studie av opplæringstiltak rettet mot voksne med svake leseferdigheter
Lesing og skriving er avgjørende for sosial deltakelse. Likevel viser OECD-programmet for internasjonal vurdering av voksenkompetanse (PIAAC) at om lag én av fem voksne i OECD-landene oppnådde et lesekyndighetsnivå på 1 eller lavere i undersøkelsen om voksne ferdigheter, noe som indikerer lave ferdighetsnivåer (OECD, 2019). Dette reiser spørsmålet om hvilke tiltak som er egnet for å støtte voksne som trenger å forbedre sine leseferdigheter. En nylig publisert meta-analyse rapporterte en liten, men signifikant effekt på leseferdighetsnivåene (g = 0,22) blant deltakerne i lese- og skriveintervensjoner (Kindl & Lenhard, 2023). Tiltak for voksne med lav leseferdighet bør imidlertid dekke flere aspekter av leseferdighet, inkludert leseferdighetspraksis, holdninger til lesing, selvtillit, og ulike støttebehov.
For å få en bedre forståelse av hvordan ulike tiltak kan påvirke voksnes leseferdighet, pågår en systematisk litteraturgjennomgang som analyserer vitenskapelig studerte intervensjoner for voksne med lav leseferdighet og deres utfall (Butscheidt, kommende). Denne gjennomgangen inkluderer empiriske studier av lese- og skriveprogrammer for voksne (minst 16 år gamle), og vurderer både kvalitative og kvantitative studier. Rapporterte utfall inkluderer forbedringer i leseferdigheter, leseferdighetspraksis, oppnåelse av sertifikater, livsferdigheter, yrkesferdigheter, aspekter ved familiens leseferdighet, samt endringer i elevenes holdninger til lesing og deres selvbilde. Studier som kun vurderte utfall fra lærernes perspektiv (f.eks. intervjuer, rapporter osv.) ble ekskludert, mens studier som målte utfall gjennom observasjoner av forskerne eller elevenes egne rapporter ble inkludert. Studier av familieprogrammer innen leseferdighet ble inkludert dersom de rapporterte effekter på voksne.
Foreløpige resultater fra denne oversikten, basert på ti studier, presenteres i dette innlegget, med mål om å bidra til økt forståelse av forskningslandskapet innen voksnes leseferdighetstiltak. De ti studiene identifiserte to hovedtyper tiltak med forskjellig fokus: direkte opplæring i leseferdigheter og autentiske leseferdighetsprogrammer. Direkte opplæring i leseferdigheter fokuserte på strukturert og eksplisitt undervisning i komponentene i lesing og skriving. Autentiske leseferdighetsprogrammer inkluderte realistisk leseferdighetstrening og tok hensyn til de ulike behovene hos voksne elever. Selv om slike programmer også kan undervise i spesifikke leseferdighetsferdigheter, legger de særlig vekt på autentiske hverdagskontekster eller bestemte områder der voksne trenger støtte, for eksempel på arbeidsmarkedet. En oversikt over begge typer tiltak presenteres, med fokus på innhold, eksplisitte mål og utfall.
Direktiv Literacy Skills Training
Opplæringstiltak innen kategorien "Direktiv Literacy Skills Training" fokuserer på å eksplisitt lære og trene leseferdigheter og underferdigheter, som for eksempel dekoding, lesenøyaktighet, leseflyt og rettskriving. Fem opplæringsprogrammer ble identifisert som tilhørende denne kategorien.
Det første programmet er Corrective Reading. Dette programmet lærer ordstrukturer, og beveger seg gradvis fra et fonologisk fokus til ordnivå lesing (Greenberg et al., 2011; Sabatini et al., 2011; Land et al., 2013). Når elevene praktiserer lesing, korrigerer læreren umiddelbart feilene deres. Umiddelbar tilbakemelding og gradvis eksponering for nytt materiale skal sikre at elevene mestrer hver ferdighet før de går videre.
Det andre programmet er Guided Repeated Reading. Her leser elevene korte tekster eller passasjer flere ganger for å trene leseflyt (Greenberg et al., 2011; Sabatini et al., 2011; Land et al., 2013). Deltakerne kan lese passasjene stille for seg selv før de leser dem høyt for instruktøren. Programmet fokuserer på nøyaktighet og en passende lesehastighet.
Det tredje programmet er RAVE-O (Retrieval, Automaticity, Vocabulary, Engagement with Orthography). Dette programmet ble opprinnelig utviklet for barn med dysleksi, men har også blitt testet med voksne (Sabatini et al., 2011; Land et al., 2013). Programmet bygger på den doble underskudd-hypotesen, som hevder at underskudd i fonologisk prosessering og/eller navnehastighet kan påvirke leseutviklingen alvorlig (Sabatini et al., 2011; Land et al., 2013). Den modifiserte versjonen av RAVE-O for voksne tilbyr systematisk instruksjon i ortografi, morfologi, fonologi og semantikk, med særlig fokus på fonetisk instruksjon og leseflyttrening (Sabatini et al., 2011; Scarborough et al., 2013).
Effekten av Corrective Reading, Guided Repeated Reading og RAVE-O ble dokumentert i intervensjonsstudier som analyserte gruppegevinster blant 81 til 198 deltakere (Greenberg et al., 2011; Rodrigo et al., 2014; Sabatini et al., 2011; Land et al., 2013). To av studiene viste små, men signifikante forbedringer i leseferdigheter for disse tilnærmingene, inkludert framgang i dekoding, bokstav- og ordgjenkjenning, leseflyt og tekstforståelse (Greenberg et al., 2011; Sabatini et al., 2011).
I motsetning til andre studier undersøkte Scarborough et al. (2013) individuelle gevinster, og fant at 46 % av de 148 deltakerne som deltok i ulike programmer (Corrective Reading, Guided Repeated Reading, RAVE-O), oppnådde betydelige forbedringer i leseferdigheter. Samtidig opplevde 54 % av deltakerne ikke signifikante gevinster, noe som understreker den store variasjonen innen målgruppen.
Når det gjelder leseferdighetspraksis, indikerte to studier at fremgang kan oppnås gjennom direkte instruksjon i leseferdigheter (Rodrigo et al., 2014; Land et al., 2013). Rodrigo et al. (2014) rapporterte at deltakere i disse programmene oftere besøkte bokhandlere eller biblioteker etter gjennomført opplæring. Effekten var imidlertid svakere og kortvarig sammenlignet med mer autentiske leseopplæringsprogrammer (se kapittelet om True-to-Life Literacy Programs). En annen studie fant signifikante forbedringer i deltakernes oppfatning av egne leseferdigheter etter deltakelse i Guided Repeated Reading, Corrective Reading eller RAVE-O (Shore et al., 2013). Deltakerne rapporterte også økt lesefrekvens av ulike teksttyper, som lønnsslipper, magasiner, arbeidsdokumenter, skolearbeid og barnebøker.
Det fjerde programmet er Word Study, en strukturert tilnærming til rettskriving. Her studerer elevene ord med lignende ortografiske trekk og lærer de underliggende rettskrivingsreglene (Shaw & Berg, 2008). En studie med fem deltakere i både eksperiment- og kontrollgruppen fant at deltakerne i eksperimentgruppen gjorde betydelige fremskritt. De rapporterte også økt selvtillit i sine leseferdigheter og uttrykte tilfredshet med kurset gjennom oppfølgingsintervjuer.
Det siste programmet er AutoTutor, et intelligent veiledningssystem som simulerer menneskelignende en-til-en-samtaler mellom eleven og en kunstig veileder (Fang et al., 2021; Chen et al., 2021). AutoTutor brukes til leseforståelsestrening, og kombinerer ofte videoer, dialoger og oppgaver. Resultater fra en hybrid intervensjon som inkluderte både menneskelige lærere og AutoTutor for fjernundervisning, viste at samvittighetsfulle lesere gjorde de største framgangene i forståelse (Fang et al., 2021). En utfordring med AutoTutor er å holde elevene motiverte, men forskning undersøker måter å identifisere og håndtere frafall på (Chen et al., 2021).
Samlet sett er det fortsatt begrenset forskning på e-læringsmetoder for voksne som skal forbedre leseferdigheter. Det er særlig behov for studier med kontrollgrupper for å vurdere hvorvidt resultatene fra e-læringsintervensjoner skiller seg fra andre tilnærminger innen voksenopplæring.
(Bilde fra Mohamed_hassan på Pixabay)
Sann-til-liv litterære programmer
Opplæringstiltak i denne kategorien fokuserer på å støtte voksne i autentisk leseferdighetslæring med relevans for virkelige livssituasjoner. Dette kan inkludere lesing for glede, mestring av livsferdigheter, eller utvikling av leseferdigheter som er avgjørende for praktiske oppgaver, som arbeidsrelatert lesing eller familieaktiviteter. Tre programmer er identifisert innenfor denne kategorien.
Det første programmet, AlphaPlus, er utviklet for å støtte voksne på ulike områder av livet, og dekker flere komponenter knyttet til lesing og oppgaver relatert til leseferdigheter. AlphaPlus legger vekt på lesing og staving, samt grunnleggende perseptuelle ferdigheter, inkludert auditive og visuelle ferdigheter, som anses nødvendige for å utvikle leseferdigheter (Rüsseler et al., 2012; Rüsseler et al., 2013). Programmet er designet for å møte deltakernes hverdagsbehov, som for eksempel å fylle ut skjemaer, handle, eller lese jobbannonser. Det inkluderer også en online læringsplattform og sosiale aktiviteter som matlaging og å besøke fotballstadioner. I tillegg fokuserer programmet på karriereutvikling, blant annet gjennom arbeid med individuelle jobbsøknader og deltakelse i en treukers yrkespraksis (Rüsseler et al., 2012; Rüsseler et al., 2013).
En studie av tilnærmingen, gjennomført med deltakere rekruttert via det tyske føderale arbeidsbyrået, inkluderte 36 deltakere i forsøksgruppen og 10 i kontrollgruppen. Deltakerne i kontrollgruppen deltok i tradisjonelle leseferdighetskurs ved voksenopplæringssentre. Etter det ni måneder lange programmet viste deltakerne i forsøksgruppen betydelige forbedringer i både staving og lesing, med en gjennomsnittlig økning fra første til andre klassetrinn (Rüsseler et al., 2013). Deltakernes erfaringer med programmet endret seg også over tid; mens de i starten var tilbakeholdne med å diskutere kurset, ble de etter hvert mer åpne for å dele sine erfaringer og anbefale programmet til andre (Rüsseler et al., 2012). En betydelig andel av deltakerne oppnådde sysselsetting etter programmet, selv om detaljene rundt hvilken type jobb og hvor uavhengig de fant arbeid, ikke ble spesifisert.
Det andre programmet, Omfattende Lesing, vektlegger autentisk lesepraksis i stedet for direkte instruksjon av spesifikke leseferdigheter. Opprinnelig utviklet for engelskundervisning som andrespråk (ESL), har programmet blitt tilpasset voksne med lese- og skrivevansker. Deltakerne engasjerer seg i bred lesing, ofte av bøker og annet materiale som interesserer dem, og programmet simulerer et bibliotekmiljø hvor elevene kan velge og låne bøker etter eget ønske (Greenberg et al., 2006). Programmet legger stor vekt på leseglede og generell forståelse, med muligheter for deltakerne til å lese stille, diskutere bøker, og til og med ta med seg bøker hjem.
En studie av Greenberg et al. (2006) fant at deltakere i programmet viste forbedringer i leseflyt og ordforråd. Deltakerne rapporterte positive opplevelser, inkludert økt leselyst og en utvidet interesse for ulike sjangere. Et spesielt tilfelle beskrev en deltaker som begynte å lese bøker for yngre barn i nabolaget, noe som fremhevet de positive effektene av programmet på både deltakerne og deres omgivelser. Det er imidlertid uklart i hvilken grad resultatene kan tilskrives Omfattende Lesing, da studien manglet en kontrollgruppe.
Andre studier viser også positive effekter av omfattende lesing. Greenberg et al. (2011) fant at både omfattende lesing og mer direkte leseferdighetsopplæring kunne forbedre leseferdigheter, om enn med små effektstørrelser. Rodrigo et al. (2014) rapporterte at deltakerne i omfattende leseprogrammer oftere fullførte bøkene de startet, og fortsatte å besøke biblioteker hyppigere etter endt behandling. Effekten var sterkere og mer varig for omfattende lesedeltakere sammenlignet med de som mottok direkte instruksjon.
Det tredje programmet, Family Literacy Programs, støtter hele familier i å forbedre leseferdigheter sammen. Disse programmene hjelper foreldre og barn med å inkludere leseaktiviteter i hverdagen, og forskning har vist at tidlig leseopplæring i hjemmet er avgjørende for barns fremtidige leseferdigheter (Kim & Byington, 2016; Paratore, 2005). Et eksempel er Family Storyteller Program, som engasjerer foreldre og førskolebarn i felles leseaktiviteter. Programmet inkluderer modellering av leseteknikker, og familier får bøker med hjem for å øve på lesing og språkaktiviteter sammen (Kim & Byington, 2016).
Studier av Family Storyteller Program fant at programmet hadde en sterk positiv effekt på både foreldrenes og barnas lesepraksis. Foreldrene rapporterte om økt lesefrekvens, flere bøker i hjemmet, hyppigere bibliotekbesøk, og flere leseinitiativer fra både foreldre og barn (Kim & Byington, 2016).
(Bilde fra Geralt på Pixabay)
Diskusjon
I dette innlegget presenteres foreløpige resultater fra en pågående systematisk litteraturgjennomgang. Målet med gjennomgangen er å beskrive forskningslandskapet for intervensjoner rettet mot voksnes leseferdighet, inkludert hvilke mål som eksplisitt adresseres i tiltakene og hvilke resultater som oppnås. De foreløpige funnene tyder på at ulike typer leseferdighetsprogrammer varierer i fokus. Mens noen programmer konsentrerer seg om eksplisitt instruksjon og opplæring i lese- og skriveferdigheter, retter andre seg mot både ferdigheter og lesepraksis eller fokuserer utelukkende på det siste.
De foreløpige resultatene antyder også at de fleste tiltakene som er analysert så langt, primært fokuserer på opplæring i spesifikke leseferdigheter, med fem ulike programmer i denne kategorien. Selv om det er logisk å anta at styrking av leseferdigheter er et viktig første steg i å forbedre lesepraksis, ser det ut til at denne praksisen sjeldnere blir vektlagt i forskningen på intervensjoner. Særlig gjelder dette for studier som fokuserer på å forbedre leseferdigheter, hvor tiltak som fremmer aktiv lesepraksis ofte ikke blir inkludert.
Når det gjelder gjennomgangens andre fokus, nemlig intervensjonsresultatene, viser funnene at forskjellige typer tiltak med varierende fokus kan føre til økt kompetanse i lesing, bedre staveferdigheter og forbedret lesepraksis. Interessant nok kan leseferdigheter forbedres både gjennom programmer som eksplisitt fokuserer på ferdigheter, og gjennom programmer som legger vekt på autentisk lesepraksis, som f.eks. Extensive Reading (Greenberg et al., 2011). Gevinster i lesepraksis viste seg imidlertid å være sterkere og mer langvarige for deltakere i autentiske tilnærminger (Rodrigo et al., 2014). Effektstørrelsene for forbedringer i leseferdighet var små til moderate på gruppenivå (Greenberg et al., 2011; Rüsseler et al., 2013; Sabatini et al., 2011). Når individuelle gevinster ble undersøkt, viste det seg at betydelige fremskritt kunne oppnås av enkelte deltakere (46 %), mens en lignende andel ikke viste forbedring (54 %) (Scarborough et al., 2013).
En annen foreløpig konklusjon fra forskningen på intervensjonsresultater er mangelen på langsiktige studier. De fleste studiene som hittil er inkludert, har kun to måletidspunkter i form av en pre-post-test, eller tre målinger med en ekstra oppfølging. For å kunne analysere læringskurver over tid er longitudinelle studier med kontinuerlig måling av progresjon gjennom læringsprosessen nødvendig. Det bør også bemerkes at effekter av tiltak på sysselsettingsstatus eller sosioøkonomisk situasjon sjelden ble rapportert (Rüsseler et al., 2013).
Siden dette innlegget er basert på pågående arbeid, bør konklusjonene fra denne gjennomgangen vurderes med forsiktighet. Likevel indikerer de samlede dataene så langt at forbedringer i leseferdigheter og lesepraksis, spesielt når det gjelder lesing, er mulig for voksne som deltar i leseferdighetsprogrammer.
Referanser
Chen, S., Fang, Y., Shi, G., Sabatini, J., Greenberg, D., Frijters, J. & Graesser, A. C. (2021). Automated Disengagement Tracking Within an Intelligent Tutoring System. Frontiers in Artificial Intelligence, 3, article 595627. Retrieved from: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/frai.2020.595627/full
Fang, Y., Lippert, A., Cai, Z., Chen, S., Frijters, J. C., Greenberg, D. & Graesser, A. C. (2021). Patterns of Adults with Low Literacy Skills Interacting with an Intelligent Tutoring System. International Journal of Artificial Intelligence in Education, 32, 297-322.
Greenberg, D., Rodrigo, V., Berry, A., Brinck, T. & Joseph, H. (2006). Implementation of an Extensive Reading Program with Adult Learners. Adult Basic Education, 16(2), 81-97.
Greenberg, D., Wise, J, Morris, R., Fredrick, L., Nanda, A. O. & Pae, H.-K. (2011). A randomized control study of instructional approaches for struggling adult readers. Journal of Research on Educational Effectivness, 4(2), 101-117.
Kim, Y., & Byington, T. A. (2016). Community-Based Family Literacy Program: Comparing Different Durations and Family Characteristics. Child Development Research, 1, 1-10.
Kindl, J. & Lenhard, W. (2023). A meta-analysis on the effectiveness of functional literacy interventions for adults. Educational Research Review, 41, 100569.
Nickel, S. (2002). Funktionaler Analphabetismus –Ursachen und Lösungsansätze hier und anderswo. Universität Bremen. Retrieved from: https://media.suub.uni-bremen.de/bitstream/elib/3615/1/ELibD890_Nickel-Analphabetismus.pdf
OECD (2019). Skills Matter: Additional Results from the Survey of Adult Skills. OECD Skills Studies. OECD Publishing: Paris. Retrieved from: https://doi.org/10.1787/1f029d8f-en
Paratore, J. R. (2005). Approaches to Family Literacy: Exploring the Possibilities. The Reading Teacher, 59(4), 394-396.
Rodrigo, V., Greenberg, D. & Segal, D. (2014). Changes in reading habits by low literate adults through extensive reading. Reading in a Foreign Language, 26(1), 73-91.
Rüsseler, J., Menkhaus, K., Aulbert-Siepelmeyer, A., Gerth, I. & Boltzmann, M. (2012). "Alpha Plus": An Innovative Training Program for Reading and Writing Education of Functionally Illiterate Adults. Creative Education, 3(3), 357-361.
Rüsseler, J., Boltzmann, M., Menkhaus, K. & Aulbert-Siepelmeyer, A. (2013). Evaluation eines neuen Trainingsprogramms zur Verbesserung der Lese- und Rechtschreibfähigkeiten funktionaler Analphabeten. Empirische Sonderpädagogik, 5(3), 237-249.
Sabatini, J. P., Shore, J., Holtzman, S. & Scarborough, H. S. (2011). Relative Effectiveness of Reading Intervention Programs for Adults with Low Literacy. Journal of Research on Educational Effectiveness, 4(2), 118-13.
Scarborough, H. S., Sabatini, J. P., Shore, J. Cutting, L. E., Pugh, K. & Katz, L. (2013). Meaningful reading gains by adult literacy learners. Reading and Writing, 26, 593-613.
Shore, J. R., Sabatini, J. P., Lentini, J. & Holtzman, S. (2013). Changes in Reading Practices and Perceptions in LowLiteracy-Level Adult Learners. Reading Psychology, 34, 550 – 568.
Shaw, D. M. & Berg, M. A. (2008). Effects of a Word Study Intervention on Spelling Accuracy Among Low-Literate Adults. Adult Basic Education and Literacy Journal, 2(3), 131-139.
Swick, K. J. (2009). Promoting School and Life Success Through Early Childhood Family Literacy. Early Childhood Education Journal, 36(5), 403–406.
Forfatter:
Butscheidt, Moritz
Tysk institutt for voksenopplæring — Leibniz senter for livslang læring (DIE), Bonn, Tyskland
The systematic review on…
The systematic review on interventions for adults with low literacy skills highlights promising strategies for improving literacy through both directive and authentic approaches. It's encouraging to see that programs like Corrective Reading and Extensive Reading can significantly enhance literacy skills and practices. The inclusion of real-life literacy programs and family literacy initiatives is particularly noteworthy, as they address the diverse needs of adult learners in practical contexts. This review underscores the importance of tailored interventions and suggests a positive impact on learners' confidence and engagement. Great work in advancing our understanding of effective adult literacy interventions!