Tradisjonen tro velger EU-kommisjonen ut politikkområder som er relevante for alle EU/EØS-landene og fremhever dem ved hjelp av årlige initiativ. I fjor lå søkelyset på europeisk ungdom, mens 2023 er utpekt som EUs Year of Skills.

Skills?

Den første utfordringen for oss nordmenn er oversettelsen av «skills». Vanligvis bruker vi begrepet ferdigheter om kunnskap som trengs for å lese en tekst, skrive en handleliste, skifte en sikring og koke et egg. Ferdighetsåret høres imidlertid ikke helt bra ut, og Året for ferdigheter klinger ikke engang norsk. Norske myndigheter har derfor falt ned på Det europeiske kompetanseåret.

Fokusområder for Kompetanseåret 2023

Ennå er det litt uklart hva som skal skje i løpet av Kompetanseåret. I sin State of the Union Address i fjor høst fokuserte president von der Leyen på gapet mellom den europeiske befolkningens ferdigheter og hva slags ferdigheter arbeidsgivere ønsker at arbeidstakere skal ha. Et av hovedmålene for 2023 er derfor å investere mer i utdanning og opplæring slik at gapet lukkes.

Tidligere i 2023 landet EU-kommisjonen (heldigvis) på en utvidet ramme for Year of Skills, der disse tre slagordene beskriver fokusområdene:

• Empower - Workforce with the right skills
• Engage - Skills for democratic life
• Include - Inclusive skills opportunities

Relevansen for voksenopplæringa

For voksenopplæringssektoren vil disse tre områdene være kjente mål. Vårt arbeid er tett knyttet opp mot arbeidslivet, og demokratisk deltakelse og inkludering er hjørnesteiner i all voksenopplæring. I så måte er 2023-året kanskje enda mer relevant enn 2022, som utelukkende fokuserte på unge mennesker.

Hva kan vi så vente oss av initiativer og arbeidsområder, mer konkret? Det kan bli en anledning til å drøfte og ikke minst promotere voksenopplæringas rolle i arbeidet med å utvikle befolkningens ferdigheter innenfor arbeidsliv, demokratisk deltakelse og inkludering.

Eksempler på underpunkter her kan være:

• å utvikle ferdighetene som skal til for å gjennomføre det grønne skiftet og ta del i digitaliseringen av samfunnet;
• å videreutvikle ferdighetene til å gjenkjenne desinformasjon, fake news og manipulasjon på internett;
• å bidra til at sårbare voksne inkluderes i livslang læring, i arbeidslivet og i demokratiske prosesser. Dette innebærer ikke bare å tilby opplæring til disse målgruppene, men også til arbeidsgivere og andre samfunnsaktører for at de skal bli mer inkluderende.

EPALE er som ventet en aktiv bidragsyter i Kompetanseåret, og her kan du lese mer om de tematiske fokusområdene og hvordan du kan delta! EPALEs Community Conference arrangeres i oktober og gir ytterligere mulighet til å reflektere over fokusområdene og hvordan de er relevante for voksnes læring.

Flere europeiske organisasjoner har allerede levert sine høringsforslag til EU-kommisjonen om hva Year of Skills burde sette søkelys på. EAEA (European Association for the Education of Adults) har noen gode, velkjente poenger i sitt innspill som du kan lese her. European Disability Forum (EDF) gjør oss oppmerksomme på at inkludering av funksjonshemmede må innebære bedrede ferdigheter i den generelle befolkningen til å utøve god inkluderingspraksis. ETUCE (European Trade Union Committee for Education) setter på sin side søkelyset på viktigheten av lærernes økte kompetanse og at lærerne må bli involvert i arbeidet med å planlegge for bedrede ferdigheter i befolkningen.

Kompetanseårets fokusområder ligger nært opp til Norges kompetansepolitikk, slik den blant annet er tydeliggjort i Utsynsmeldingen, Kompetansereformen Lære hele livet og Kompetansebehovsutvalget.

2023 Year of Skills står på startstreken, og motoren er i ferd med å varmes opp. Voksenopplæringssektoren bør få plass i førersetet i år, siden vi har kartet og kjenner terrenget godt. Men dette er ingen konkurranse. For å oppnå resultater er det flere aspekter som er viktige: inkludering av målgruppene i planleggingen, samarbeid mellom ulike sektorer, og ikke minst fullt søkelys på kvalitet og verdier. Den niende mai åpnes Kompetanseåret. Håper vi sees!