Skrevet av Torhild Slåtto

Mye dreier seg selvsagt om å vinne fotballkamper, men de siste sju årene har Stabæk Fotball også engasjert seg i en spesiell form for samfunnsnyttig aktivitet, nemlig Gatelag.

Stabæk er en av seksten fotballklubber som spiller i den norske eliteserien. De har en stolt fotballhistorie tilbake til 1912. I likhet med mange andre toppklubber har de etablert et Gatelag, det vil si et fotballtilbud for rusmisbrukere som vil ut av rusavhengigheten. Rusomsorg er vanligvis kommunens oppgave, men bak etableringen av Gatelaget er det et bredt samarbeid av fotballklubb, gatelagsspillere, ulike avdelinger i kommunen, helsevesen og fotballklubbens partnere. De jobber sammen i en samskapingsprosess, og resultatene lyser.

EN RAUS FELLESARENA

- Vi kan fotballfaget og vet en del om å bygge opp team og arrangere kamper. Kommunen med rusomsorgen, NAV, boenheter og helsesektor har ansvar for å hjelpe den enkelte. Gjennom samskaping med den enkelte spiller utvikler vi sammen et tilbud og en arena hvor de lærer seg å møte opp på faste tider, fungere i et lag, reise sammen og spille kamper sammen, sier ansvarlig for Stabæks Gatelag, Espen Lindmark I Stabæk Fotball. Han har vært primus motor helt fra første trening i 2013. En av gatelagspillerne har omtalt Gatelaget som en raus fellesarena.  

FRA FOTBALL TIL UTDANNING OG JOBB

- Fotballen er ikke målet, men midlet som kan bidra til å få spillerne ut i jobb og utdanning. For mange er fotball noe gjenkjennelig. Mange har spilt fotball som barn, og de kjenner igjen gleden ved spillet, garderobepraten og miljøet, sier Espen. Han har lagt ned mange timer både i og utenfor arbeidstid. Han representerer tryggheten for spillerne, en de kan ha tillit til. Tillit og faste rammer er viktig for den som har falt utenfor de godtatte normene, og som har slåss med egen avhengighet og kanskje også sonet for kriminelle handlinger.

- Fotball og trening er et enkelt og greit konsept. Hvordan kan samskapingen hjelpe deltakerne videre?

- Den viktigste samskapingen skjer når det er noen som vil ta et steg videre, for eksempel ta en jobb her på stadion i Stabæk. Hvordan organiserer vi det, hvilken oppgave passer. Egentlig får vi inn «solister». De er ikke vant med å spille på lag, de ser kanskje ikke at egen adferd har konsekvenser for laget. Dette må læres, på samme måte som en må lære å møte opp til faste tider for å kunne delta. Etter hvert kan vi prate med dem om de vil være med og jobbe som frivillige på hjemmekampene våre her på stadion. Da får de oppgaver og ansvar og kan også bygge nettverk utenfor eget rusmisbrukernettverk. Vi har flere som jobber frivillig her. Dessuten kan vi stille opp og bli med dem til møte i NAV, psykolog eller kanskje også som vitne i rettsak om personens status per nå.

ARBEIDSPRAKSIS EN GOD START

Arbeidspraksis er viktig, enten det er som frivillig eller kanskje etter hvert som trenerassistent. Stabæk har en lang rekke samarbeidspartnere, det vil si bedrifter i kommunen som støtter klubben. Espen håper på at noen av partnerne kan gi spillere arbeidspraksis. Dette har de også erfart med en spiller som hadde lagt rusavhengigheten bak seg, og som fikk tilbud om jobb hos en av partnerne.

- Det er hele tiden et samspill og en samskaping. Skal vi forsøke å få til en treningskamp, eller skal vi ha et sosialt opplegg etter treningen neste gang, hva foreslår spillerne? Deltakerne inviteres med i planleggingen. Skal de arrangere en treningskamp, må det være nok spillere som stiller opp. Stabæks Gatelag er med i turneringer, og har vært på flere reiser sammen. Det er 23 gatelag i Norge som spiller turneringer.

MANGE TØFFE HISTORIER

- Hva betyr det for deg å jobbe med Gatelaget?
- For det første er Gatelaget bra for de som vil delta, det gir dem en ny sjanse. Det er også bra for fotballklubben, at vi kan jobbe med mer enn å få best mulig resultat etter to ganger 45 minutter. Så er det bra for samfunnet. Jeg som har jobbet med gatelagspillere i sju år, har blitt kjent med mange tøffe historier. Å engasjere seg, å se at de tar steg framover, å få noen ut i jobb, gjør noe med meg som menneske. Jeg blir veldig engasjert, sier Espen. Engasjementet er tydelig. Han stenger ikke telefonen når arbeidsdagen er slutt, noe mange av gatelagsgutta er glad for. Og han deler engasjementet med mange i klubben. De har tidligere spillere og pensjonister som bidrar. En er mentor for gatelagsteamet, en annen ordner med drakter og utstyr, og andre frivillige steller i stand frokost for spillerne foran treningene.

STEG FRAMOVER

- Utvikler laget og samskapingen seg over tid?
- Det er utvikling hele tiden. For eksempel jobber vi mye med adferdstrening. Deltakerne er innerst inne interessert i å gjøre noe med egen adferd, som for eksempel sinne, aggresjon og lysten til å stikke av når det blir vanskelig. Vi ser at de tar steg framover. Nå skal vi ha en-til-en samtaler med spillerne, hvor vi vil snakke om deres ønsker og drømmer og forpliktelser. Vi setter også krav. Dersom noen er synlig ruset, får de ikke delta i treningen, men vi sender ingen hjem. De får være med å ta en kaffe, spise, prate og være til stede under treningen.

Samskapingen fortsetter. Det neste er et ønske om etablering av ressursgrupper der ruskonsulent, NAV-konsulent, psykolog, lege, representant for Stabæk Fotball og spiller deltar.

- En av gatelagsspillerne har fått trenerutdanning i klubben og jobber fast. Vi er mest opptatt av arbeidstrening, men dersom noen ønsker å gå på kurs, er vi behjelpelig. Når vi skal arranger dommerkurs hos oss, kan det kanskje være noen av gatelagsgutta som ønsker å delta på det. 

Espen oppsummerer: - Det handler i første omgang om å få dem opp morgenen minimum to dager i uka, og så er de engasjert her i flere timer. Så blir det kamper. Det er en god begynnelse. To dager i uka kan bli til flere, med oppgaver på stadion og som frivillig i klubben. Det neste kan være arbeidstrening eller jobb hos en av fotballklubbens partnere, håper Espen Lindmark. Han planlegger å snakke med partnerne om nettopp dette ved et frokostmøte nå i vår.