Motivasjon i praksis
Om hvordan praksis i bedrift kan øke motivasjonen for å lære norsk
Skrevet av Hilde Lerfaldet og Synne Granum Sætrang
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva arbeidsrettet språkopplæring kan bidra til, og hva som må være på plass for at deltakerne skal få et godt læringsutbytte. Artikkelen legger særlig vekt på hvordan praksis kan bidra til å øke deltakernes motivasjon i språklæringen.
Begrunnelser for bruk av praksis
Alle opplæringssentrene i vår studie er opptatt av å ta i bruk praksis i bedrift som del av norskopplæringen. De begrunner dette delvis med sitt samfunnsmandat; nemlig å bidra til at deltakerne kommer i arbeid. Begrunnelsene er i tillegg forankret i teoretiske perspektiver om andrespråkslæring, og særlig betydningen av å tilby språklæring i autentiske sammenhenger.
Opplæringssentrene vektlegger at deltakerne, gjennom praksisutplassering, får øve på språket i reelle språksituasjoner. Slik får de øvelse i å overføre det de lærer i én kontekst (opplæringsstedet) til en annen (arbeidslivet). Dette er forankret i sosiokulturelle læringsperspektiver, som betoner det situerte aspektet ved læring. Det vil si at språklæringen skjer innenfor konkrete sosiale sammenhenger, som gjør at språklige praksiser ikke nødvendigvis er overførbare til andre kontekster eller arenaer (Lave, 2003; Pedersen og Winsnes, 2018). Å legge til rette for språklæring på flere arenaer, anses dermed som vesentlig for å ruste deltakerne til å ta i bruk språket utenfor undervisningssettingen.
Det er lett å snakke om arbeidslivet og å prøve å gjøre det så reelt som mulig, [men] det er når du står i konkrete situasjoner [og skal] være initiativtaker… [Vi] må trekke inn mer praktisk trening som er reell, for å få til en bedre utvikling i arbeidsrettede løp.
Lærer
Opplæringsstedene legger også vekt på at praksis gir deltakerne økt kunnskap om det norske arbeidslivet. Å tilby praksis er dessuten en måte å differensiere opplæringen på. Sist, men ikke minst, framhever både ledere, lærere og deltakere at praksis bidrar til å øke deltakernes motivasjon for å lære språket, dersom den blir organisert på en hensiktsmessig måte.
Hvordan bidrar praksis til deltakernes motivasjon?
I vår studie fant vi at bruk av praksis kan øke deltakernes motivasjon for å lære norsk på flere måter. For det første bidrar de språklige erfaringene på praksisplassen til progresjon i språkinnlæringen. For det andre motiveres deltakerne av at praksisen gjør opplæringen relevant for dem, sett opp mot deres mål om å komme i arbeid. Videre får deltakerne tatt i bruk sine erfaringer og ressurser gjennom praksis i bedrift. Dette påvirker igjen deres motivasjon og vilje til å investere i å lære et nytt språk.
Språkutviklingen går mye raskere på grunn av praksisen.
Deltaker
Det første poenget handler altså om det direkte språklige utbyttet deltakerne kan få av praksisutplasseringen. Deltakere vi intervjuet, forteller at praktiseringen av muntlig språk i en naturlig kontekst med norskspråklige, som på en praksisplass, framskynder læringsprosessen. Flere gir uttrykk for at det åpner for språklig mengdetrening, å tilegne seg faguttrykk og at man blir eksponert for mer autentisk språk enn i undervisningssammenheng. Alt dette bidrar til å akselerere språklæringen, og styrker motivasjonen for læring.
Lærerne og lederne forteller dessuten at praksis i bedrift ofte bidrar til mestringsopplevelser for deltakerne. Gjennom å utføre arbeidsoppgaver og ta del i et arbeidsmiljø, får deltakerne en opplevelse av å kunne bidra med noe i det norske arbeids- og samfunnslivet. Deltakerne vi intervjuet, bekreftet dette. Det ble gitt uttrykk for at man føler seg til nytte, og at man får vist både seg selv og andre at man mestrer noe. Deltakere opplever dette som svært motiverende. Disse beretningene bekrefter at det å bli anerkjent som en person med erfaringer og kompetanse som er nyttig også i Norge, oppleves som viktig. For deltakerne blir opplæringen også relevant, ettersom de alle oppgir at målet med språkopplæringen på sikt er å enten få seg en jobb eller utdanning.
Det er et viktig poeng med å få en smak på arbeidslivet, det gir mye motivasjon. Veien kan virke så uendelig lang- først to år på [voksenopplæringen], så tre år på utdanning… [Gjennom språkpraksisen] får du bekreftelse på at du er en kompetent arbeidstaker fremdeles, her [i Norge] og - «Jeg kan bidra med noe».
Lærer
Her er det altså ikke bare det språklige aspektet ved praksisen som framheves. Men det språklige aspektet spiller absolutt en rolle; at opplæringen oppleves som relevant og aktiverer deltakernes ressurser, øker deltakernes vilje til å «investere» i språkopplæringen. Norton (2013) viser til at språkinnlærere investerer i å lære et språk dersom de opplever at det gir økt tilgang til noe de ønsker seg mot, om det er vennskap, arbeid, penger eller annet. I lys av dette kan vi si at praksisen både blir en forsmak på et framtidig mål om å komme i arbeid, og det blir mer håndgripelig for deltakeren at språklæringen leder videre et sted. Dette illustreres av sitatet fra en deltaker om opplevelsen av å få utdelt en uniform på praksisplassen. Når deltakerne i tillegg opplever forbedring av norskferdighetene, gir dette motivasjon og vilje til å investere tid og engasjement i språklæringen.
Det første som fikk meg til å bli motivert, var at jeg fikk samme uniform som jeg hadde i [navn på hjemland]. Helt den samme, faktisk. Da ble jeg veldig motivert. […] Praksisen er en del av målet mitt, da blir motivasjonen mer forsterket
Deltaker
Hvilke forutsetninger må være på plass for et godt utbytte av praksis?
Vår studie tyder på at det er all grunn til å tilby praksis som del av norskopplæringen for voksne innvandrere. Både denne og tidligere studier viser imidlertid at det ikke er noen automatikk i at praksisutplasseringer gir et godt læringsutbytte. Hva er det så som skal til?
Praksisen må forberedes godt
Vi finner at det er viktig å anlegge et helhetlig perspektiv på arbeidsrettingen, med vekt på kvalitet i alle ledd. Studien viser at arbeidet med å skape en god sammenheng mellom den skolebaserte og praksisbaserte opplæringen begynner lenge før deltakerne skal ut i praksis. For det første ser det ut til at deltakerne må ha et visst språklig grunnlag før praksisoppholdet, slik at kommunikasjon blir mulig. I forlengelsen av dette blir det avgjørende at tidspunktet for utplasseringen er nøye vurdert – og dette vil kunne variere mellom deltakerne. For det andre må praksisplassen egne seg for språklæring, for eksempel gjennom at deltakerne får jobbe sammen med, og kommunisere med, norskspråklige kollegaer, og at de blir involvert i fellesskapet på arbeidsplassen. Et annet poeng som blir trukket fram, er at det er en fordel om deltakerne har grunnleggende kunnskap om det norske arbeidslivet og sosiale koder før praksisutplasseringen, for å unngå misforståelser. Videre er opplæringsstedene opptatt av en at lærere, deltakere og arbeidsgivere har en felles forståelse av hva formålet med praksisen er. At deltakerne i hovedsak er i praksis for å lære språket, har betydning både for oppfølgingen og arbeidsoppgavene.
En annen forutsetning som både opplæringssentrene og deltakerne selv er svært opptatt av, er at valg av praksisplasser bør tilpasses individuelt. Dersom deltakerne få praktisert språket på en arbeidsplass som er relevant ut fra deltakerens tidligere erfaringer eller framtidige mål, er det med på å skape mening i både tilværelsen og opplæringssituasjonen. Det oppfattes som svært positivt for språkutviklingen. Funnene viser at prosessen med å avklare den enkeltes mål for livet i Norge, er viktig for å lykkes med å skaffe individuelt tilpassede praksisplasser. Opplæringsstedene formidler imidlertid at dette kan være en langvarig prosess for deltakerne, at de trenger mye veiledning for å avklare ønsker og mål, og at man må være åpen for at disse kan endres over tid.
Det må skapes samspill mellom arbeidsplass og klasserom
Som kjent fra tidligere studier (blant annet Sandwall, 2013; Pedersen, 2016), er det viktig at det underveis skapes samspill mellom det som skjer i klasserommet og det som foregår på arbeidsplassen. Deltakernes språklige utbytte vil med andre ord påvirkes av hvordan praksisen forberedes og bearbeides gjennom opplæringen. Vi så eksempler i vår studie på at lærerne gir deltakerne konkrete verktøy og oppgaver i norskundervisningen som de skal ta i bruk på praksisplassen. I tillegg tilrettelegger lærerne for at deltakerne får bearbeide praksiserfaringene sine i perioder hvor de er tilbake på skolen. Ved å knytte undervisningen i klasserommet opp mot arbeidet deltakerne skal ut i, bidrar lærerne til å gi deltakerne ferdigheter og strategier de trenger for å overvinne både faglige og sosiale utfordringer i arbeidslivet. Det skaper dessuten relevans og mening i opplæringssituasjonen.
Deltakere og arbeidsgivere må følges opp tett
Selv om vår studie ble gjennomført før Covid 19-pandemien, brukte alle opplæringssentrene digitale verktøy i oppfølgingen av deltakere i praksis. De ansatte oppfatter dette som effektivt, både for å holde jevnlig kontakt og for å hente inn autentiske eksempler til bruk i opplæringen. Samtidig framhever flere av lærerne verdien av fysiske besøk på praksisplassen. Ved slike besøk kan man teste deltakernes språkforståelse, få innblikk i hvordan de fungerer i konkrete arbeidssituasjoner og gi råd om hvordan de kan håndtere utfordringer. Lærerne sikrer seg dessuten direkte tilgang på det situerte språket på praksisplassen. Noen lærere forteller også at slike besøk bidrar til lærernes kunnskap om ulike bransjer, og at dette igjen kan bidra til utvikling av kurstilbudet. Samlet sett gjør oppfølgingen det enklere å planlegge og tilby tilpasset opplæring i klasserommet, som igjen bidrar til å skape relevans i opplæringen.
Den største utfordringen for opplæringsstedene er at arbeidsretting med tett oppfølging på arbeidsplassen, er tid- og ressurskrevende. Det synes ikke som det er rammer for å prioritere tett oppfølging ved siden av lærernes undervisningsansvar, noe som gjør det utfordrende å lykkes med god oppfølging. Flere av opplæringsstedene har imidlertid valgt å benytte seg av andre funksjoner eller yrkesgrupper for å avlaste lærerne med å skaffe praksisplasser, og å følge opp arbeidsgivere og deltakere. Vår studie viser at slike spesialiserte funksjoner bidrar til en bedre tilrettelegging for og oppfølging av deltakerne. Når lærerne avlastes, kan de rette sin oppmerksomhet mot den språklige oppfølgingen. En slik organisering ser imidlertid ut til mer å kjennetegne enkeltkurs framfor opplæringssentrenes tilbud som helhet, og avhenger dessuten av sentrenes økonomiske handlingsrom.
[En] suksessfaktor handler mye om hva som skjer ute på praksisstedet, og kommunikasjonen med de som følger opp der ute: de nærmeste sjefene til dem vi har i praksis, i hvilken grad deltakerne får mulighet til å trene [språk]. Det er en «missing link» mellom skole og arbeid som vi har problemer med å fylle inn, [å] være tett nok på der ute. [Da] glipper også muligheten med å bruke arbeidsplassen som læringsarena.
Lærer
Oppsummering
I denne artikkelen har vi sett på hva praksis i bedrift kan bidra til i språkopplæringen for voksne. Vi har funnet at praksisutplassering
- gir deltakerne anledning til å lære og bruke språket i autentiske situasjoner, som gjør dem bedre i stand til å anvende språket utenfor undervisningskonteksten
- øker deltakernes motivasjon og vilje til å investere i å lære et nytt språk ved at de får aktivert sine ressurser, opplever mestring og progresjon i språklæringen
- er med på å skape mening i både tilværelsen og opplæringssituasjonen for deltakerne, når praksisplassen oppfattes som relevant
- gir deltakerne økt kunnskap om det norske arbeidslivet
- er en måte å differensiere opplæringen på til ulike deltakeres behov
Både vår egen og tidligere studier viser imidlertid at deltakerne ikke automatisk lærer språket ved å komme ut på en arbeidsplass. Vi har pekt på at følgende forutsetninger må være på plass for at deltakerne skal få et godt læringsutbytte:
- at det jobbes systematisk med forberedelser til praksisutplasseringer, herunder at deltakerne har grunnleggende språklig og kulturell kunnskap før utplasseringen
- at undervisningen tilrettelegges på en måte som skaper samspill mellom arbeidsplass og klasserom
- at det gis tett oppfølging av deltakere og arbeidsgivere
- at det legges til rette for faglig og sosial bruk av norsk på praksisplassen, og for inkludering i det kollegiale fellesskapet
Den største utfordringen for opplæringsstedene med arbeidsretting av norskopplæringen, er at de opplever å ikke ha anledning til å prioritere den innsatsen og oppfølgingen som skal til, på grunn av tidsmangel og økonomiske begrensninger.
Funnene i vår studie er basert på et lite utvalg, og det er behov for å se nærmere på både deltakernes utbytte av ulike typer arbeidsrettede tilbud, og mer generelt hva som bidrar til motivasjon og progresjon i språklæring for voksne innvandrere. Videre ser vi behov for mer kunnskap om hvordan man kan legge til rette for gode rammevilkår for arbeidsrettet norskopplæring, på både kommunalt og statlig nivå.
Om undersøkelsen Kvalitet i norskopplæring for voksne innvandrere (2020)
Undersøkelsen peker på hvilke faktorer som påvirker kvaliteten i norskopplæring for voksne innvandrere, med en særskilt vektlegging av flerspråklighet i og arbeidsretting av norskopplæringen. Studien er gjennomført med utgangspunkt i rammeverket for vurdering av kvalitet i den norske grunnopplæringen for barn og unge (NOU 2002:10).
Undersøkelsen er i hovedsak basert på funn fra casestudier av fem kurstilbud ved fire «best praksis»-voksenopplæringssentre i Norge. Forskerne observerte undervisningssituasjoner, intervjuet ledere, lærere og deltakere, og studerte sentrale dokumenter. Formålet med den casebaserte tilnærmingen var å få innsikt i hva som påvirker prosess- og strukturkvalitet, og hvordan disse spiller sammen lokalt.
Som et supplement til de casebaserte analysene ble det gjennomført analyser av individdata fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og prøveresultater fra det prøveadministrative systemet (PAD). Formålet med disse kvantitative analysene var å få innsikt i hvilken betydning individuelle forutsetninger og opplæringssentrenes innsats har for deltakernes resultatoppnåelse (resultatkvalitet).
Referanser
Lave, J. (2003): Situeret læring. I: Lave, J. og Wenger, E. (red): Situeret læring og andre tekster. København: Hans Reitzels Forlag AS
Lerfaldet, H., Sætrang, S., Høgestøl, A., Monsen, M. & Randen, G. T. (2020): Kvalitet i norskopplæring for voksne innvandrere. ideas2evidence-rapport 6:2020. https://www.ideas2evidence.com/sites/default/files/Kvalitet%20i%20norskoppl%C3%A6ring%20for%20voksne%20innvandrere%20ideas2evidence%2020-06.pdf
Norton, B. (2013). Identity and language learning: Extending the conversation: 2nd edition. Bristol, Buffalo, Toronto: Multilingual matters.
NOU 2002: 10 (2002). Førsteklasses fra første klasse — Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2002-10/id145378/
Pedersen, M. S. og Winsnes, K. (2018). Arbeid og språk – et samspill. Hentet fra: https://www.kompetansenorge.no/contentassets/e1450ed8ec9c482a85475943a1fe16a9/arbeid-og-sprak-et-samspill.pdf
Sandwall, K. (2013). Att hantera praktiken. Om sfi- studerandes möjligheter till interaktion och lärende på praktikplatser. (PhD, Centrum för utbildningsvetenskap och lärarforskning), CUL. Göteborg, Göteborg Universitet. Hentet fra: https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/32029/1/gupea_2077_32029_1.pdf
