Som nordmenn er innvandrerbefolkningen sårbar for enkelte sykdommer og tilstander, som overvekt og fedme, muskel- og skjelettplager, og type-2 diabetes. I kommunene er folkehelsearbeidet viktig for alle innbyggerne, og voksenopplæringa har også en viktig rolle å spille.

En tur ut er godt for kropp og sjel

Selv om antallet nordmenn som går på ski, plukker bær og sopp, og drar på fisketur, er synkende, holder tallene seg oppe når det gjelder fotturer i skog og mark. Nesten 80% av befolkningen går korte turer, og over halvparten av oss går lengre turer. Mange nordmenn mener at å gå tur er en enkel måte å få litt mosjon på, og at det styrker den mentale helsa. Dette støttes av forskning på folkehelse.

Turkamerat søkes

Universitetet i Sørøst-Norge har undersøkt hvordan kvinner med innvandrerbakgrunn bruker naturen som rekreasjonsarena og hvilke faktorer som påvirker bruken. 14 kvinner fra Asia (Afghanistan, Thailand, Iran og Palestina), Afrika (Kongo og Kenya), Sør-Amerika (Colombia) og Europa (Bulgaria, Latvia, Polen, Portugal og Russland) ble intervjuet. De fleste kvinnene hadde opplevd positive naturopplevelser både i hjemlandet og i Norge, men noen var ikke vant til å bruke skog og mark til rekreasjon. Dette kunne være fordi de kom fra krigsområder, eller det kunne være kulturelle normer som hindret dem. De viktigste faktorene for å oppsøke naturen i Norge var å ha kunnskap, kontroll og føle seg trygg. Noen av kvinnene var redde for å gå seg vill, og for overfall, men dette kunne overkommes hvis de hadde selskap. Mangelen på noen å gå tur sammen med var en av barrierene for å bruke naturen. Andre manglet kunnskap om f.eks. hvordan gå på ski, og hvilke områder i nærmiljøet som fritt kunne benyttes til rekreasjon. Studien fant også at flere av kvinnene opplevde det norske samfunnet som stressende og krevende, og at de ikke hadde overskudd til å ta i bruk naturen.

Konklusjonen fra forskerne er likevel at det ikke skal så mye til å legge forholdene bedre til rette for at kvinner med innvandrerbakgrunn i større grad kan bruke skog og mark som en fysisk og mental helsearena.

Siden fotturer i skog og mark er så viktig for oss, ser vi det som naturlig at alle får ta del i denne enkle gleden. Det er mange enkeltpersoner, kommuner og organisasjoner som gjør mye godt arbeid for å åpne opp friluftslivet for innvandrere og flyktninger, både i et folkehelseperspektiv og som et ledd i integreringsarbeidet. Det arrangeres turer og aktiviteter i regi av voksenopplæringssentre, barnehager og skoler.

I skogen sier de hei

Turistforeningen i Drammen og omegn har i flere år vært aktive for å inkludere flyktninger og innvandrere. Målet er å bruke friluftsliv til å bygge en felles identitet med resten av samfunnet. Organisasjonen har en egen ansatt med ansvar for integreringsarbeidet. Havva Ince var fagsjef for integrering i 2020, og i denne artikkelenforteller hun hvor viktig friluftslivet var for henne personlig og for de mange hundre menneskene hun har tatt med seg ut på tur.

«Jeg mener at friluftslivet er den mest effektive arenaen for integrering, språktrening og samfunnsforståelse, og at det må ble en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet. Jeg har tatt med flere hundre mennesker ut i norsk natur, og mange sier at det har vært den beste dagen de har hatt siden de kom til Norge. Vi er akkurat som alle andre og føler oss trygge, sunne og glade jo mer vi er på tur. Vi må gi alle som kommer til Norge denne muligheten, og de beste forutsetningene for å ta vare på eget liv. På denne måten vil flere også komme seg raskere ut i samfunnet, i arbeid eller utdanning.»

Livsmestring og helsekompetanse

Å være aktiv pådriver for egen helse er en del av en persons helsekompetanse. EAEA kategoriserer helsekompetanse som en av åtte life skills. I 2020-21 ble det gjennomført to undersøkelser om helsekompetanse i Norge, der innvandrere fra Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam var blant målgruppene. Hele en av tre respondenter skåret på eller under det laveste nivået for generell helsekompetanse. Blant utfordringene var manglende ferdigheter til å imøtekomme forventninger i helsevesenet, navigere i helsesystemene, finne, forstå, vurdere og anvende informasjon (spesielt om hvordan håndtere psykisk sykdom), og finne informasjon om behandling av sykdommer.

Friluftsliv og oppfordringer til å bruke naturen for bedret psykisk og fysisk helse kan selvsagt bare i en viss grad bidra til bedre folkehelse. Det er likevel arenaer der voksenopplæringa og frivillig sektor, i en ikke-medisinsk kapasitet, kan bidra.

Fysisk og psykisk helse er et av temaene i introduksjonsprogrammet, under det obligatoriske kurset livsmestring. Læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere har også folkehelse og livsmestring som et viktig fokusområde, og det er utarbeidet ressurser til hjelp for deltakere og veiledere.

Frisklivskoordinatoren i kommunen kan involveres i opplæringsaktiviteter som ligger under livsmestring og folkehelse. Frisklivssentraler fokuserer gjerne på fysisk aktivitet og utendørsaktiviteter på et lett tilgjengelig nivå, men tilbyr ofte andre høyst relevante initiativ som røykeslutt, psykisk helse og bedre søvn.

Internasjonal inspirasjon

Det finnes noe europeisk forskning på sammenhengene mellom natur/friluftsliv, folkehelse og integrering. Sandra Gentin m.fl. har skrevet en rapport («Nature-based integration of immigrants in Europe: A review») som også har en nordisk versjon som det er verdt å kikke på.

Det nordiske prosjektet ORIGIN er opptatt av naturens rolle for integrering av flyktninger og innvandrere, og deres brosjyre beskriver noen viktige aspekter ved bruk av naturen. Å bygge identitet gjennom økt sosial interaksjon og å skape en positiv stedstilknytning er et slikt viktig aspekt. Mer informasjon finnes på norsk hos Norsk Friluftsliv.