Photo: colourbox

Skrevet av Johan Lövgren

Da jeg sluttet etter 20 år som folkehøgskolelærer for å bli akademiker på heltid, var det for å etablere folkehøgskoleforskning som fagfelt i akademia. De siste 15 årene hadde jeg etablert meg som forsker med deltidsstillinger ved forskjellige nordiske universitet og ved folkehøgskolenes sentrale organisasjoner. I 2018 doktorerte jeg med avhandlingen “The reflective community: Learning processes in Norwegian folk high schools”. Det å kombinere ambisiøs forskning med læreryrket og familieliv ble mer og mer umulig, og våren 2020 fikk jeg stilling som førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Det var mange mulighetene som åpnet seg da jeg gikk inn i rollen som heltidsakademiker. Det var spennende forskergrupper og attraktive utlysninger om prosjektmidler. Ikke minst møtte jeg kollegaer fra parallelle felt, og sammen med dem designet jeg studier som ville kunne berike og utvikle forskningen på nordisk folkehøgskole. Én slik parallell fant jeg i det første fagfellevurderte tidsskriftet etablert ved USN: Human Rights Education Review. Som respons på et «call for papers» sendte jeg inn et utkast til en artikkel om folkehøgskolenes arbeid med menneskerettigheter. Redaksjonen var meget positiv til forslaget og ønsket en full artikkel om temaet. Etter ett år med mange sene kvelder og tidlige morgener med studier og skriving ble “From nation building to global citizenship: human rights education in Nordic folk high schools” publisert i mai 2022.

Det å lese meg opp i et nytt fagfelt samtidig som jeg begynte i en ny stilling var ikke bare enkelt. Det ble mange, mange timer utenom ordinær arbeidstid for å lande en tekst som kunne tilfredsstille først redaksjonens ønsker og deretter passere det nåløye som fagfellevurderingen utgjør. Fagfeltet Human Rights Education (HRE) ble etablert da FN i 2011 ga ut Declaration of Human Rights Education and Training som en videreutvikling av Menneskerettighetserklæringen fra 1948. Gjennom å skrive under deklarasjonen har samtlige nasjoner i FN bundet seg til å prioritere menneskerettighetsundervisning i sine respektive utdannelsessystemer. Samtlige nordiske land har skrevet under deklarasjonen og dermed bundet seg til å støtte menneskerettighetsundervisning som del av sine nasjonale skole- og undervisningssektorer.

Folkehøgskolenes rolle og menneskerettighetsutdannelse

Det som engasjerte meg spesielt, var parallellene jeg fant mellom formuleringene i UNDHRET og folkehøgskolebevegelsens pedagogiske idealer og praksis. Jeg så muligheten for å analysere empiriske studier på læring i nordisk folkehøgskole utfra flere sentrale formuleringer i FNs erklæring om menneskerettighetsutdannelse. En slik kobling mellom HRE og folkehøgskoleforskning mente jeg kunne bli et viktig bidrag til en sentral debatt innenfor fagfeltet folkehøgskoleforskning.

Det er gitt mye oppmerksomhet til folkehøgskolenes rolle i utviklingen av det som er blitt kalt den nordiske demokratiske modellen. Flere forskere har løftet fram folkehøgskolenes rolle i utviklingen av demokrati i Norden. Samtidig pågår det en diskusjon om hvorvidt dagens folkehøgskoler kan sies å opprettholde sin rolle som aktiv forkjemper for demokrati (for referanser se den publiserte artikkelen).

I min artikkel kobler jeg aktuelle empiriske studier av folkehøgskolenes pedagogiske praksis med forskning på menneskerettighetsundervisning. Teksten ble skrevet som et innlegg i debatten om hvordan folkehøgskolene forvaltet sin rolle som demokratiforkjemper. Min argumentasjon bygger på hypotesen at dagens folkehøgskoler har re-orientert sin undervisning fra sin historiske oppgave med å bygge et nasjonalt demokrati til et fokus på globalt medborgerskap. Artikkelen kobler denne utviklingen til globale menneskerettigheter og spør i hvilken grad identiteten og praksisen til dagens FHS gjenspeiler FNs erklæring om menneskerettighetsundervisning.

UNDHRET definerer tre hovedområder for undervisning om menneskerettigheter som ofte blir henvist til i forskning innenfor fagfeltet Human Rights Education. Erklæringen beskriver hva det innebærer å undervise om, gjennom og for menneskerettigheter. Jeg vil her gi en kort sammenstilling av den sentrale delen av artikkelen om folkehøgskolene og menneskerettigheter der disse tre temaene blir diskutert (engelsk tekst i kursiv er sitat fra FN-erklæringen).

Å lære om menneskerettigheter

“Education about human rights, which includes providing knowledge and understanding of human rights norms and principles, the values that underpin them and the mechanisms for their protection.” (UNDHRET Article 2.2a)                     

Sentrale forskere innenfor HRE påpeker at uttrykket "forståelse ... av verdiene som ligger til grunn for" i praksis utvider undervisningen til å omfatte en bredere læring som ikke bare dreier seg om kunnskap, men som også påvirker elevens verdisystem. Artikkelen viser til flere eksempler på hvordan folkehøgskolene i Norden underviser i fag som gir kunnskap om menneskerettigheter, som når elever forteller hva de har opplevd under sitt år på folkehøgskole. En elev beskriver de verdiene han møtt på folkehøgskole som:     
 

...likeverd og en opplevelse av at alle har rett til å bli hørt og ytre seg, uavhengig av alder og rolle her på skolen.... Jeg føler jeg blir tatt på alvor og behandlet som voksen og en del av fellesskapet. Dette er fordi personalet ikke er autoritært i det hele tatt.

Å lære gjennom menneskerettigheter

“Education through human rights, which includes learning and teaching in a way that respects the rights of both educators and learners” (UNDHRET Article 2.2b)

Det andre sentrale temaet beskriver HRE som læring gjennom menneskerettigheter. Erklæringen bekrefter at målet for HRE er "full utvikling av hvert menneskes personlighet" og at "undervisning bør gjennomføres på en måte som gjenspeiler menneskerettighetene". En slik undervisning bør strebe etter å utvikle "en universell menneskerettighetskultur" som skal bidra til at hver student kan bli et "ansvarlig medlem av et fritt, fredelig, pluralistisk og inkluderende samfunn".

Det er på dette området der de to empiriske studiene som artikkelen bygger på, presenterer sitt mest tydelige funn. Folkehøgskolene blir av sine elever beskrevet som et fellesskap preget av menneskerettigheter. Man kan også si at de verdiene som blir sentrale i elevenes beskrivelse av et folkehøgskoleår sammenfaller i svært stor grad med de verdiene som UNDHR løfter fram som sentrale i "en universell menneskerettighetskultur". Det er ikke vanskelig å finne sitater i det analyserte tekstmaterialet som speiler dette:

Jeg har fått mye mer selvtillit og har virkelig fått sjansen til å si mine meninger og bruke min ytringsfrihet. Jeg er ikke lenger redd for å bruke stemmen min og jeg har blitt veldig trygg på meg selv... Folkehøgskolen har inspirert meg til å ta mer ansvar og å engasjere meg i ting som skjer rundt meg.

Å lære for menneskerettigheter

“Education for human rights, which includes empowering persons to enjoy and exercise their rights and to respect and uphold the rights of others.”                                                                                                (UNDHRET Article 2.2c)

Det tredje sentrale temaet beskriver hvordan utdanning skal styrke studentene til å "fremme, beskytte og praktisere menneskerettigheter". HRE skal gjøre deltakerne i stand til å fremme "forståelse, toleranse og vennskap blant alle nasjoner og alle rasemessige, etniske eller religiøse grupper". Utdanningen skal hente inspirasjon fra "mangfoldet av sivilisasjoner, religioner, kulturer og tradisjoner i ulike land, slik de gjenspeiles i menneskerettighetene".

Her forteller folkehøgskoleelevene om den motivasjon folkehøgskoleåret har gitt dem til å tro på rettighetene til hvert menneske og å kjempe for disse. Elevsitatet under forrige rubrikk  beskriver nettopp en slik utvikling. For en annen deltaker var folkehøgskolen stedet hvor hun endelig fikk møte likesinnede og leve ut sine verdier i et fellesskap:

Jeg har alltid vært engasjert i verden rundt meg, men det folkehøgskolen har hjulpet meg med, er tanken om at vi kan gjøre noe med det. Det er noe med å bli med andre mennesker som er forpliktet til de samme tingene som du er. Det gir deg håp og en tro på at vi faktisk har en sjanse til å gjøre en forskjell. Dette var hovedgrunnen til at jeg ville gå på folkehøgskole i utgangspunktet. Jeg følte at verden hadde så mange problemer, og flere var på vei, samtidig som jeg følte meg alene om fortvilelsen over at vi ikke gjorde nok for å fikse det. Derfor var det ekstremt viktig for mitt engasjement å komme til et sted hvor vi kjemper for de samme tingene.

Folkehøgskolen - en regional tilpasning av HRE

Det mest utbredte temaet i folkehøgskoleelevenes tekster viser hvordan opplevelsen av å ha funnet større egenverdi og fått større selvtillit også gir evne til å se verdien av andre. En slik erfaring er også beskrevet i UNDHRET formulering om å oppdage "egne rettigheter og plikter med respekt for andres rettigheter". På folkehøgskolen skjer dette i møtene med studenter og lærere på campus, men også i undervisningen om globale spørsmål og under skoleturer rundt om i verden. I disse fortellingene beskriver informantene en læring som fører til et økt ansvar for å sette menneskerettighetene ut i livet, globalt og lokalt.

Artikkelens analyse viser hvordan elementer i de pedagogiske idealene som HRE representerer, gjenspeiles i folkehøgskolenes pedagogikk og praksis. Jeg avslutter artikkelen med å argumentere for at denne sammenhengen kan styrke de nordiske folkehøgskolenes forståelse av egen identitet. Jeg mener også at en slik forståelse kan bidra til å klarlegge folkehøgskolenes rolle i dagen samfunn.

Teksten ble skrevet som en empirisk basert argumentasjon for hypotesen at folkehøgskolenes fokus har blitt endret fra utviklingen av nasjonale demokrati til et fokus på globale menneskerettigheter. Både aktivitetene og kursene ved de nordiske folkehøgskolene og den læring som folkehøgskoleelevene beskriver, kan sies å støtte denne hypotesen. Artikkelen avslutter med å foreslå at de nordiske folkehøgskolene kan sees på det som det UNDHRET kaller "en regionalt tilpasset utdannelse i menneskerettigheter".