chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up home circle comment double-caret-left double-caret-right like like2 twitter epale-arrow-up text-bubble cloud stop caret-down caret-up caret-left caret-right file-text

EPALE

ePlatforma za izobraževanje odraslih v Evropi

 
 

Spletni dnevnik

Hopper av rotteracet, dyrker en annen livsstil

03/10/2018
by Eva Hoifodt
Jezik: NB

Er det en av de dagene? Arbeidsoppgavene hoper seg opp, telefonen kimer, og du er altfor dårlig forberedt til neste møte, som startet for tre minutter siden. Og kanskje du tenker: Skal det alltid være sånn?

Et sted ved idylliske Hardangerfjorden ligger småbruket Alvastien. Hit kom Hege Iren og Eirik Lillebøe Wiken med flyttelasset for 13 år siden.

– Vi gikk fra 24 kvadratmeters hybel i Stavanger til 300 mål med skrånet tomt i Hardanger. Det var et greit bytte. Drømmen var å leve et enklere og mer selvberget liv, få utfolde oss i skog og mark – og skape egne arbeidsplasser, sier Hege Iren Wiken.

Hege Iren og Eirik Lillebøe Wiken

Hege Iren og Eirik Lillebøe Wiken drømte om å leve et enklere og mer selvberget liv. (Alle foto: Privat)

Motvekt til forbrukersamfunnet

Alvastien Telste ble i høst Norges aller første LAND-senter. LAND står for «Læring, aktivitets, nettverks og demonstrasjon».

Bakgrunnen er: Norsk permakulturforening har fått støtte fra Erasmus+ mobilitet for å utvikle LAND-sentre rundt om i Norge.

– Ideen med besøkssentrene er at flere skal få lære om permakultur og få oppleve gode løsninger for å leve mer helhetlig og bærekraftig. En motvekt til forbrukersamfunnet, sier Helene Bøhler. Hun er leder for Norsk permakulturforening, som bygger på tre prinsipper: Ansvar for jorda, ansvar for mennesker, rettferdig fordeling av ressurser.

Les også: Erasmus+ støtte til bærekraftige liv

LAND-senter en styrke

Paret på Alvastien har drevet etter permakulturprinsippene i mange år. Så da Norsk permakulturforening satte i gang prosjektet med å etablere LAND-sentre i Norge, var det naturlig å søke.

– At vi nå er et offisielt LAND-senter, er et godkjenningsstempel. Det kan hjelpe oss videre på veien, og gjøre det enklere å nå ut til flere folk slik at flere kommer på kursene og arrangementene våre, sier Hege Iren Wiken.

– Og når det etter hver kommer flere slike sentre, betyr det økt kontakt og nettverk. Det er viktig at vi er flere som har felles plattform.

Som naturen ville gjort det

Den gamle fruktgården hadde ikke vært drevet på 30 år da de kjøpte den. Frukttrærne var gamle og gjengrodde, men de klarte å redde mange. Siden har de plantet nye.

Og de har etablert flere såkalte skoghager, som er veldig populært innen permakulturen.

Skoghage

Skoghagen på nedsiden av huset ved Hardangerfjorden.

– Skoghager handler om å dyrke frukt, bær og urter på en måte som skogen selv ville gjort det. Å imitere naturen, egentlig. Vi lager saft og sider og selger noe, men det aller meste er til eget bruk, sier Hege Iren Wiken.

Størstedelen av næringsinntekten kommer ikke fra gårdsdriften, men fra eksterne oppdrag innen hagedrift – og ikke minst fra ulike kurs i bærekraftig livsstil med gården som utgangspunkt: kurs om permakulturdesign, om skoghager, om kunsten å lage mat av ville vekster.

– Vi tenker mye på utdanning i alt vi gjør. Vi ønsker å involvere folk, særlig unge, ta dem med i skogen, la dem delta og kjenne på mestring også, legger hun til.

Skogen som klasserom

Fram til 2012 hadde begge lønnsarbeid ved siden av gårdsdriften, men siden den gang har de vært selvstendige. I tillegg driver begge studier på si. Eirik som gartner, mens Hege er lærling som kurvmaker.

– Studiene henger sammen med alt vi gjør. Det handler om å gjøre nytte av ressursene på gården. For oss er skogen er den aller største naturressursen. Vi bruker skogen som klasserom, til matauke og rekreasjon, til ved og kull, flettemateriale og byggemateriale, sier Hege Iren Wiken.

Gjør verden til et bedre sted

Hege og Eirik var med på den ene studieturen til Leeds, i regi av Norsk permakulturforening, og støttet av Erasmus+. Der besøkte de blant annet den britiske permakulturforeningen og fikk opplæring i søknadsbehandling. Dette kommer godt med, nå som begge er LAND-rådgivere i Norge.

Aller størst inntrykk gjorde det å besøke en kolonihage i en temmelig røff del av Leeds.

– Alle var velkomne til å bruke og høste fra hagen. Det var et sosialt prosjekt, det handlet om å møtes og gjøre noe sammen, og skape fellesskap. Det var sterkt å oppleve, sier Hege Iren Wiken.

– Besøket var også en påminner om viktigheten av at vi nærer hverandre som mennesker. Verdien av å være sammen, oppleve fellesskap og mestring. Å gjøre verden til et bedre sted handler ikke bare om å ta var på naturen, men også oss mennesker.

Søker annen livsstil

Å være LAND-senter innebærer å være besøkssenter, med åpne dører minst fire ganger i året. Og å holde kurs. Slikt har familien på Alvastien drevet med i flere år allerede, sånn sett blir det ingen stor overgang.

– Hvem kommer på kursene deres?

– De kommer fra hele Sør-Norge, i grunnen. Jeg anslår at halvparten har kommet til et punkt i livet hvor de ikke klarer eller ønsker å være med på racet med jobb og karriere mer, og søker noe annet: en annen livsstil, andre måter å gjøre ting på.

Den andre halvdelen er relativt unge mennesker med en drøm om et eget sted, gjerne en gård.

Hege Iren og Eirik Lillebøe Wiken og barna deres

Til småbruket Alvastien kom Hege Iren og Eirik Lillebøe Wiken med flyttelasset for 13 år siden. 2016: Tretten år og tre barn senere.

Høna og epletreet

Permakultur er ikke helt enkelt å definere. Hege Iren Wiken viser til de tre grunnprinsippene: People care, earth care, fair shares. Å studere naturen og imitere den. Mest av alt handler det om gode koblinger, mener hun.

– Har man epletrær, er det gunstig å holde høner også. For hønene spiser nedfallsfrukt og holder det rent, samtidig som de gjødsler. Det handler om å se helheter og få til gode koblinger mellom menneske og naturen.

Fakta

Erasmus+ mobilitet for voksnes læring: Ansatte ved undervisnings- og opplæringsorganisasjoner kan få støtte til å delta på etterutdanningskurs eller konferanser i utlandet, hospitere eller ha et undervisningsopphold ved en annen europeisk voksenopplæringsinstitusjon.

Norsk permakulturforening er del av et internasjonalt nettverk som jobber med bærekraftig utvikling i praksis. Den norske foreningen ble stiftet i 1987.

Artikkelen er forfattet av Runo Isaksen, Diku, og ble først publisert 05.12.2016

Share on Facebook Share on Twitter Epale SoundCloud Share on LinkedIn