chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up home circle comment double-caret-left double-caret-right like like2 twitter epale-arrow-up text-bubble cloud stop caret-down caret-up caret-left caret-right file-text

EPALE

Elektroniczna platforma na rzecz uczenia się dorosłych w Europie

 
 

Blog

Flyktningers vei til jobb og utdanning skal bli kortere

17/01/2017
by Graciela Sbertoli
Språk: NB

(Kronikk publisert av Vox, nå Kompetanse Norge, i oktober 2016)

Tidlig kunnskap om flyktningers arbeidserfaring, utdanning og språk øker sannsynligheten for vellykket integrering. Vox, IMDi og UDI samarbeider derfor om en ny måte å kartlegge kompetansen deres på.

Av Libe Rieber-Mohn (IMDi), Frode Forfang (UDI) og Gina Lund (Vox)

Integrering handler om at flyktninger som blir bosatt i Norge skaffer seg arbeid, lærer seg norsk og deltar i samfunnet. Dette er den enkeltes ansvar. Myndighetene har ansvar for å tilrettelegge for det.
God tilrettelegging forutsetter kunnskap om den enkeltes bakgrunn og behov. Flyktninger har svært ulik kompetanse. Noen har høyere utdanning, en del har gått på ungdomsskole og videregående, mens andre verken kan lese eller skrive. Felles er at de fleste har behov for norskopplæring, annen opplæring og å få mer utdanning, for å få brukt kompetansen sin og bli selvforsørget.

Vi vil forbedre dagens system
I dag registrerer mottakene opplysninger som skal være relevante for bosetting av flyktninger i kommunene. Kommunene har ofte behov for å innhente flere opplysninger i ettertid. Informasjonen som er samlet inn er heller ikke tilgjengelig for alle offentlige instanser som trenger den. Dette ønsker vi å endre. Med mål om å gjøre veien til utdanning og jobb kortere for flyktninger som kommer til Norge, jobber vi for å forbedre dagens system for kompetansekartlegging.
Vi prøver nå ut en elektronisk løsning hvor flyktningene selv registrerer sin kompetanse tidlig etter ankomst på et språk de selv behersker. Løsningen prøves ut ved Ankomstsenter Østfold i Råde, der de aller fleste asylsøkere som kommer til landet er innom. I tillegg prøver vi den ut i et ordinært asylmottak, og i integreringsmottakene som skal opprettes fremover.
I registreringsskjemaet legger den enkelte selv inn informasjon om skolegang, arbeidserfaring og hvilke språk han eller hun kan. Ved å gjøre det tydelig at opplysningene skal brukes til å gi den enkelte et best mulig tilpasset tilbud i Norge, gir vi flyktningene et insentiv til å svare korrekt. Opplysningene er utgangspunkt for senere samtaler, slik at vi også kan identifisere feilregistreringer. Med selvregistrering i mottak skal flyktningen slippe å gjenta registreringsprosessen, ettersom opplysningene kan gjøres tilgjengelige for de offentlige instansene som trenger dem.

Følges opp med karriereveiledning
Kompetansekartlegging er første steg i et lengre løp mot utdanning og arbeid.  Etter gjennomført kompetansekartlegging skal flyktningene få tilbud om karriereveiledning med profesjonelle karriereveiledere fra de fylkesvise karrieresentrene. God karriereveiledning på et tidlig tidspunkt skal bidra til at den enkelte flyktning tar mer informerte valg, slik at veien til arbeid og selvforsørgelse blir kortere. Karriereveiledningen skal legge til rette for at flyktningene får informasjon og hjelp til å planlegge sin videre vei gjennom kvalifisering og til jobb. Sammen skal kompetansekartleggingen og karriereveiledningen gi et godt utgangspunkt for alle som jobber med opplæring og sysselsetting av flyktninger.

Skal komme raskere til godkjenning
Det nye systemet er ikke en godkjenningsordning for høyere utdanning, men tidlig og god kompetansekartlegging vil bidra til at de som har høyere utdanning kan komme raskere til behandling hos NOKUT. Dette vil bidra til at flyktninger med høy kompetanse kan få brukt sin utdanning i Norge raskere enn før.

Det er imidlertid ikke slik at flertallet av dem som kommer har utdanning som skal godkjennes. SSBs statistikk viser at bare to av ti innvandrere med fluktbakgrunn har høyere utdanning. Blant syrere i Norge, der de fleste har fluktbakgrunn, er det i underkant av én av tre som har høyere utdanning. Tidlig kompetansekartlegging og karriereveiledning vil derfor være et viktig virkemiddel for å gi flertallet av flyktninger god informasjon om hvilke muligheter de har for å ta utdanning i Norge.

Skaper bedre forutsetninger for kommunene
Dersom utprøvingen viser at selvregistrering av kompetanse fungerer godt, vil kommunene få bedre og likere forutsetninger for integreringsarbeidet. Det vil bli enklere for kommunene å lage en tilrettelagt integreringsplan for hver enkelt flyktning, og det vil spare ressurser i både asylmottak og kommuner.
Det nye systemet vil gi flyktninger som kommer til Norge bedre muligheter til raskere å komme i gang med utdanning og arbeid. Dette er god integreringspolitikk og god økonomi.

 

 

Se også videoen "Fra mottak til jobb"

Share on Facebook Share on Twitter Epale SoundCloud Share on LinkedIn