chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up home circle comment double-caret-left double-caret-right like like2 twitter epale-arrow-up text-bubble cloud stop caret-down caret-up caret-left caret-right file-text

EPALE

Elektroniczna platforma na rzecz uczenia się dorosłych w Europie

 
 

Newsroom

«Hendene trenger ikke så mye språk»

10/12/2017
Språk: NB

Søm er søm, om den foregår på Vestlandet i Norge eller på landsbygda i Iran. Det var innstillingen til Farideh Abdullahi Azar da hun kom til Askøy som flyktning med familien i 2010. Hun var fast bestemt på å få seg et arbeid, og å bruke skredderkompetansen sin. Veien dit gikk gjennom Husflidslaget. Nå syr og reparerer hun Askøy-bunader på bestilling fra sitt nye bosted i Sarpsborg, og har god kontakt med kundene på Askøy.

Familien kommer fra Øst-Kurdistan i Iran. Etter ni år som flyktninger i Tyrkia fikk de opphold på Askøy, og gikk rett inn i introduksjonsprogrammet for å lære språk og om det norske samfunnet. Farideh fikk tidlig arbeidspraksis som assistent på Tveit skole og SFO.  

Farideh forsøkte tidlig å finne et sted der hun kunne få oppdrag med søm. Hun gikk fra butikk til butikk, og viste fram hva hun hadde sydd, og deltok i symesterskapet på Askøy. Det løsnet først da hun oppsøkte saksbehandler i NAV for å spørre hvor hun skulle gå for å komme i gang med søm for andre. Via Hordaland Husflidslag i Studieforbundet kultur og tradisjon begynte hun på kurs i bunadssøm på Askøy. Farideh fikk godkjenning først for søm av damebunad, så herrebunad fra Askøy. Hun har laget en liten oppskrift på bunadssøm på sitt eget språk for ikke å glemme detaljer.  

Med bunadsgodkjennelse i hånd gikk hun igjen fra butikk til butikk.

– Nå kan jeg sy bunad, både knapphullet og broderiene og jeg spurte om jobb og søkte jobber. Jeg fikk ingenting. 

- Da bestemte jeg meg for å starte sjøl. Jeg tenkte jeg kunne få hjelp og veiledning fra Husflidslaget og spurte Askøy næringssjef og andre i kommunen om råd. Så registrerte jeg firmaet og fikk organisasjonsnummer.

Underveis fortsatte hun å gå på kurs. Hun tok mer opplæring, studerte mønster, stoffer, broderier og teknikker, og ble kjent med flere folk. Så kom småjobber med å fikse og sy om forskjellige bunader fra Vestlandet. 

Share on Facebook Share on Twitter Epale SoundCloud Share on LinkedIn