Den 29. november 2021 vedtok Rådet for den europeiske union (Rådet) Resolution on a New European Agenda for Adult Learning 2021-2030. Dokumentet er en videreføring av 2011 European Agenda for Adult Learning, som fremhevet behovet for å øke deltakelsen i opplæring for voksne av alle slag, enten det er formell, ikke-formell eller uformell læring. Agendaen fra 2011 satte et mål om at 15% av voksne i alderen 25-64 år skulle ha deltatt i opplæring eller utdanning. 

Education and Training Monitor 2020 rapporterer at voksnes deltakelse i opplæring fortsatt er lav, med et gjennomsnitt på 10,8% av voksne som deltok i opplæring/utdanning i de fire siste ukene før Undersøkelsen ble gjennomført i 2019. Videre viser data fra Eurostat i 2020 at deltakelsen i voksnes læring nå er enda lavere etter covid-19 pandemien, med et gjennomsnitt på bare 9,2% av voksne som deltar i opplæring eller utdanning 

Den nye europeiske agendaen for voksneslæring 2021-2030 (NEAAL 2030) fortsetter å peke på viktigheten av voksneslæring, nå mer enn noen gang på grunn av utfordringene Covid-19-krisen har medført Det er et spesielt behov for å understreke hvor relevant grunnleggende ferdigheter for alle er, og hvor viktig det er å kontinuerlig tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanser på alle nivåer, i formelle, ikke-formelle og uformelle læringssammenhenger. Individer som deltar i livslang læring er bedre rustet for å tilpasse seg nye omstendigheter, utvikle ferdigheter de trenger for utføre en jobb og for å forbedre sine sysselsettingsmuligheter. I tillegg bidrar livslang læring til økt samfunnsengasjement og støtter personlig og sosial utvikling, helse og velvære, basert på den enkeltes behov og ambisjoner. 

Virkningene av COVID-19-pandemien så vel som de digitale og grønne overgangene har utvilsomt fremskyndet endringer i hvordan vi lever, lærer og jobber. Voksne må oppdatere sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanser for å fylle gapet mellom utdanning og opplæring og kravene til et raskt skiftende arbeidsmarked. I denne sammenhengen anerkjenner Rådet at for å møte virkningene av demografiske endringer, i tillegg til å ta tak i overgangen til grønnere og mer digitale samfunn, er det nødvendig med nye tilnærminger for å legge til rette for voksnes deltakelse i livslang læring, samt å støtte deres fulle integrering og deltakelse i samfunnet. 

Til nå har ikke tiltakene som er foreslått på europeisk nivå gitt en helhetlig tilnærming til livslang læring, ettersom de ofte fokuserer sterkt på læring på arbeidsplassen og grunnleggende ferdigheter. Selv om disse områdene er svært viktige, må ikke voksne havne etter i samfunnsutviklingen. En bred og helhetlig tilnærming til voksnes læring må styrkes, og gi like stor betydning for alle sektorer og alle former for læring - formell, ikke-formell og uformell læring. Videre må utdanningspolitikk og -strategier bevege seg mot en elevsentrert tilnærming. Alle kan lære, uavhengig av alder og bakgrunn, og læringsopplegg må ta hensyn til den lærendes behov. 

Basert på disse refleksjonene er målet for den nye europeiske agendaen for voksneslæring 2021-2030 (NEAAL 2030) å øke og forbedre tilbudet, utbredelsen og bruken av formelle, ikke-formelle og uformelle læringsmuligheter for alle. Og samtidig sette nye mål som skal nås: minst 47 % av voksne i alderen 25-64 år bør delta i læring innen 2025 og minst 60 % av voksne bør delta i læring innen 2030. For å oppnå dette skisserer agendaen en visjon om hvordan voksnes læring bør utvikles i Europa innen 2030 gjennom fem hovedprioriterte områder: 

1. Styring, med styrking av et partnerskap mellom myndigheter, regionale og lokale myndigheter, utdannings- og opplæringstilbydere, bedrifter, arbeidslivets parter, offentlig sysselsetting og velferdstjenester, samt sivilsamfunnet. Dette samarbeidet bør ta sikte på å møte behovene til voksne elever og arbeidsgivere, inkludert finansiering av opplærings- og utdanningsinitiativer. 

2. Tilbud og benyttelse av muligheter for livslang læring som fokuserer på å gjøre voksnes læring mer skreddersydd og basert på den enkeltes behov.

3. Tilgjengelighet og fleksibilitet i tid, sted, ressurser, organiserings- og gjennomføringsformer, samt en rekke tilnærminger og tiltak for å øke deltakelse, inkludering og motivasjon for læring, fordi fleksibilitet er avgjørende for at voksne skal kunne finne plass til opplæring ved siden av ansvar i jobb og privatliv, og for å øke antallet voksne i læring.

4. Kvalitet, likeverd, inkludering og mestring i voksnes læring. Voksnes læring er viktig for å fremme likestilling og solidaritet mellom ulike aldersgrupper, kulturer og mennesker med ulik bakgrunn. I denne sammenhengen bør nasjonale myndigheter vurdere å implementere insentiver for å fjerne alle barrierer som mennesker fra vanskeligstilte grupper møter. 

5. Overgangen til grønnere og mer digitale samfunn krever at hver enkelt utvikler nye og nødvendige grønne og digitale ferdigheter for å jobbe og leve i et digitalt miljø og tilpasse seg det stadig skiftende arbeidsmarkedet. 

Samlet sett kan voksnes læring og utdanning i dag mer en noen gang spille en avgjørende rolle i å forme Europas fremtid, og utstyre folk med kunnskapen og ferdighetene som er nødvendige for å bli deltakende borgere, samtidig som de svarer på etterspørselen etter ferdigheter og dekker arbeidslivets behov.

Derfor krever dette en tydelig kompetansepolitikk på europeisk nivå, og den nye agendaen for voksnes læring er et skritt i riktig retning.