Blog
Blog

Om dannelse?

En blogg om begrepene dannelse og Bidung, Eller skal begrepet Bildung løse våre kommunikasjonsproblemer innen nordisk og europeisk voksendannelse?

Bildet av Kant

Av Johann Gottlieb Becker (1768).

Om dannelse?

Skal vi snart bli kvitt forestillingen om at «dannelse» handler om hvordan man spiser pent med kniv og gaffel og begynner med bestikket som ligger lengst fra tallerkenen når man skal begynne å spise?

Ja, og nei. For dannelse handler jo også om det ….

Vi kom litt skeivt ut i begrepsbruken rundt folkeopplysning, dannelse, allmenndannelse og bildning i Norge. Der danskene og svenskene har hver sine begreper for folkelig opplysning og skolering – henholdsvis folkeopplysning og folkbildning – mangler vi i Norge et begrep som dekker det samme.

Folkeopplysning er dekkende, sier enkelte innen folkehøyskolebevegelsen. Men det holder ikke helt ut; det har vist seg at svært mange forbinder folkeopplysning med noe man trer ned over hodet på folk. I forrige EU-kamp (var det i 1994?) skrev en motstander at «Nå skal de jammen også folkeopplyse oss inn i EU». Den danske og opprinnelige forståelsen av folkeopplysning er å sette folk i stand til å bruke sin egen fornuft og til å opplyse seg selv. Mange i Norge deler den forståelsen, men det hjelper ikke. «At lysten til lys er et dypt menneskelig begjær- er et håp», skriver den danske forfatter og folkehøyskolemann Ove Korsgaard i sin voluminøse bok «Kampen om lyset – Dansk voksenopplysning gjennom 500 år» (Gyldendal, 1997). Lys er en god metafor for kunnskap: Nå ble jeg opplyst. Nå så jeg lyset. Det lysnet plutselig, da jeg forsto.

Miljøer innen norsk voksenopplæring (ja, er det egentlig et godt begrep?) misunner svenskenes for deres «bildning» og folkbildning». De skiller mellom utbildning, der vi sier utdannelse, og bildning/ folkbildning, der vårt ord altså kunne være dannelse, og folkelig dannelse.

For å gå klar av den danske stavemåten dannelse, forsøkte noen seg på danning, det høres folkelig og mindre borgerlig ut, men har heller ikke fått gjennomslag her på berget.

Så lanserer noen plutselig det tyske begrepet: Bildung. Og sier at det kan vel alle bruke? Ord kan eksporteres og tas i bruk, slik som slalåm og ombudsman, i mange språk. Så hvorfor ikke avløse både dannelse, folkeopplysning og bildning med BILDUNG? Det tas jo ikke ut av lufta, akkurat, for den tyske filosofen Immanuel Kant (1724 – 1804) skrev blant annet: «At mennesket ikke kun lot seg oppdra, men også av egen kraft kunne dra seg opp, var opplysningstidens makeløse oppdagelse. Først da hadde mennesket det fulle ansvar for sin frihet og lykksalighet, sin trelldom og ulykke …». Kant snakket om Bildung. Omtrent den samme forståelsen har danske Lene Andersen ført videre i sin bok «Dannelse – At blive et større menneske» (Nordic Bildung, 2020). Hun snakker varmt for bildung-begrepet, og står bak arrangement som «European Bildung Day», som ble arrangert i Berlin første gang i 2019, andre og tredje gang i 2020 og 2021 online. Nå i september står hun bak «The Global Bildung Day»  https://www.globalbildung.net/festival-2021/?, der det bare er å kaste seg på.

Skal begrepet Bildung løse våre kommunikasjonsproblemer innen nordisk og europeisk voksendannelse? Vil det lette jobben for alle voksenlærere som føler at de mangler et godt begrep for det de holder på med: Å undervise voksne ved å involvere deltakerne og deltakernes erfaringer? Så kan dannelse fortsatt blant annet handle om gode manerer.

 

Login (2)

Login or Sign up to join the conversation.

Want to write a blog post ?

Don't hesitate to do so! Click the link below and start posting a new article!

Siste diskusjoner

EPALE Discussion: Building inclusive linguistic diversity in Europe

Learning languages is a key not only for social inclusion, workforce mobility, but it also contributes to a cohesive, culturally enriched Europe. Take part in our next discussion to discuss the role of language learning in Europe today!

Mer