Forskningsantologien «The Nordic Folk high school teacher» ble utgitt av LIT-forlag i august 2023. Prosjektet bak antologien er utformet som en dialogisk prosess mellom 21 bidragsyter fra fem nordiske landene, ledet av «Network for Research on the Nordic folk high schools”.

Prosjektet resulterte i en antologi der folkehøgskolene i Danmark, Norge, Finland og Sverige er representert med tre kapitler hver, mens ett kapittel beskriver en av de nyetablerte folkehøgskolene på Island. Forfatterne møttes til tre nettbaserte forfatterseminarer hvor den forskning som er presentert i antologiens ulike kapittel ble sammenkoblet og analysert.

Nettverket for forskningen på de nordiske folkehøgskolene (NRNF) ble etablert i 2020 med en ambisjon om å styrke og fremme forskning på de nordiske folkehøgskolene. I 2023 presenterte medlemmer av nettverket resultatet av sitt første prosjekt imed forskningsantologien «The Nordic folk high school teacher: Identity, Work and Education», redigert av Johan Lövgren, Jonas Andreasen Lysgaard, Anders Hallqvist og Rasmus Kolby Rahbek. Boken har 13 kapitler hvor forskere presenterer en studie med fokus på lærerne i de nordiske folkehøgskolene. Kapitlene tar for seg grunnleggende trekk ved lærerne i de ulike nasjonale folkehøgskolene – med fokus på deres identitet, arbeid og utdanning.

Bakgrunn

De nordiske folkehøgskolene har blitt plassert som et sentralt element i utviklingen av en nordiskmodell for demokrati (Korsgaard, 2002), har blitt kalt «The Nordic secret» (Andersen & Björkman, 2017), og de nordiske landenes bidrag til verdens  pedagogikken (Furuland, 1991). I dag finnes det over 400 folkehøgskoler spredt over samtlige Nordiske land. Til tross for den sentrale rollen bevegelsen har både historisk og i samtidens nasjonale utdanningssystem i Norden, er det få eksempler på akademisk forskning på folkehøgskolene. I sine bibliografiske oversikter over forskning på de nordiske folkehøgskolene konkluderer Pastuhov, Lövgren og Nordvall (2020) med å vektlegge behovet for komparative empiriske studier av pedagogiske praksis i samtidens nordiske folkehøgskoler. Prosjektet som resulterte i publikasjonen av «The Nordic folk high school teacher» ble initiert for å møte behovet av en slik felles nordisk forskningsoversikt.

Nettverk for forskning på de nordiske folkehøgskolene

NRNF består av en styringsgruppe med etablerte forskere ved ulike akademiske institusjoner som representerer hvert av de nordiske landene. Nettverket har som ambisjon å styrke og fremme forskning og samarbeid mellom forskere med interesse for de nordiske folkehøgskolene. Antologien «The Nordic folk high school teacher» er det første NRNF-prosjektet, men nettverket vil utvikle ytterligere empiriske studier for å beskrive den nordiske folkehøgskolens pedagogiske praksiser og identiteter. Prosjekter som denne antologien er avhengig av de nasjonale nettverkene til de respektive forskerne for å sikre det nasjonale sammen med det nordiske perspektivet.

Den nordiske folkehøgskolelæreren

Prosjektet er utformet som en dialogisk prosess mellom de 20 forfatterne som er involvert i antologien. Bidragsyterne har møttes online på tre forfatterseminarer for å sammenligne de forskjellige studiene om hvert tema og trekke perspektiver utfra sine respektive funn. De forskere som har vært en del av prosjektet er tilknyttet Aarhus Universitet i Danmark, Universitetet i Sørøst-Norge, Linköpings Universitet i Sverige, Universitetet i Øst-Finland og Den Frie Lærerskole i Danmark. Blant skribentene finnes også tidligere ledere for de nasjonale og nordiske folkehøgskoleforeningene samt utøvere med mange års erfaring fra undervisning ved nordiske folkehøgskoler.

I de to innledende nettbaserte forfatterseminarene jobbet forfatterne i temagrupper, og leste og kommenterte hverandres tekster. Både redaktørenes erfaring med å lede prosessen og deltakernes respons var at disse dialogene var så positiv at vi bestemte oss for å holde et tredje reflekterende seminar etter at samtlige kapittel var ferdig for fegfellevurdering. Det avsluttende online seminaret ble tatt opp, og analysen av dialogen utgjør materialet for de tre kapitlene som avslutter hver hoveddel av antologien. 

I det redaksjonelle arbeidet med de nasjonale kapitlene ble det mer og mer klart at de nasjonale kapitlene kunne behandles som et forskningsmateriale i seg selv. Redaksjonskomiteen besluttet å formalisere sitt arbeid i form av en mer formalisert metaanalyse av de 13 forskningsprosjektene i publikasjonen. Tekstmaterialet fra de nasjonale kapitlene ble lastet ned til det kvalitative dataanalyseprogrammet NVivo. Programmet tilbyr en autokoding og spørringsfunksjon som kombinert med en klassisk innholdsanalyse ga en metodologisk ramme til den analytiske prosessen. Den redaksjonelle metaanalysen ble grunnlaget for tre kapittel som er publisert etter hvert av de tre hovedstykkene i boken.

Denne artikkelen har presentert en innledende oversikt over prosjektet bak utgivelsen av "The Nordic folk high school teacher”, og er den første i en serie av artikler. De tre følgende artiklene er basert på funnene på de tre temaene identiteten, arbeidet og utdanningen til den nordiske folkehøgskolelæreren. Her vil det bli presentert mer detaljert om metodene som har blitt brukt, analysen som er utført og de konklusjoner som den sammenfattende analysen kom fram til.