Av Torhild Slåtto

Hvert år sitter nordiske kolleger sammen i prosjektgrupper, fysisk eller digitalt, og utvikler felles ideer. Ikke sjelden havner utviklingsprosjektet i skuffen, og noen år seinere er det glemt.

I NordPlus-prosjektet PaaD Nordic har en tatt fram avsluttede prosjekter fra perioden 2011-2019 for å kartlegge om dette stemmer. Hvilken påvirkning har prosjektet hatt? Hvordan la prosjekt-teamet opp samarbeidet, bidro det til gode resultater? Dessuten, utviklet prosjektdeltakerne den digitale kompetansen sin gjennom å arbeide i prosjektet?

LANGTIDSPÅVIRKNING

Etter å ha intervjuet prosjektkoordinatorer og partnere i et utvalg av avsluttede prosjekter stod det klart på veggen: Nordiske prosjekter har en langtidspåvirkning, og noen ganger store og viktige resultater. Andre ganger er utbyttet riktig nok mer beskjedent.

Av et knippe på 11 NordPlus-prosjekter viser sju av dem betydelig langtidspåvirkning, og de øvrige viser en viss grad av langtidseffekt. Ingen av dem er lagt i arket og glemt. Kartleggingen viser at enkelte prosjekter har hatt imponerende resultater, selv med svært beskjedne støttebeløp.

OVERRASKENDE RESULTATER

- Vi har funnet overraskende resultater i enkelte av prosjektene, blant annet nye tekniske løsninger som er tatt i bruk i profesjonelle bedrifter etterpå. Eller nye oppdagelser, hvor prosjektkollegiet opplever at utgangspunktet deres var forkjært. Løsningen ligger et annet sted enn der en trodde. Noen ganger treffer prosjekt-temaet midt i et oppstått behov, og resultatet gir store, positive ringvirkninger, sier prosjektkoordinator i PaaD Nordic-prosjektet, Jørgen Grubbe fra Monnet Gruppen i Danmark.

«SILENT LEARNER»

- Kan du fortelle mer om prosjektet med det gale utgangspunktet, Jørgen?
- Kort oppsummert så gikk prosjektet ut på å finne måter å aktivisere de såkalte «lurkerne» på. En lurker er den som ofte oppfattes som blindpassasjer i møter og webinarer, den som bare er med uten å bidra. Prosjektideen var at lurkerne må aktiviseres, slik at de kan delta i den læringen som skjer i fellesskapet. I løpet av prosjektarbeidet ble det klart at de aller fleste av oss «lurker» av og til. Lurkerne lærer gjerne like mye som de som snakker og skriver og er aktive, de har bare en annen form og andre fortrinn når det gjelder å bidra, sier Jørgen, som gjerne selv kan være lurker av og til. I det aktuelle prosjektet ble lurker-begrepet omdøpt til «silent learner». Svensk partner i det aktuelle prosjektet var Linnéuniversitetet.

Lurker-prosjektet endte opp med en nyttig håndbok med tittelen «Silent learner». Håndboka er stadig i bruk og anbefales varmt av eksperter på feltet.

NORDISK SAMARBEIDSORGANISASJON

Dannelse av en ny organisasjon for faglig samarbeid er en annen langtidseffekt som er funnet i to av prosjektene som er med i kartleggingen. Nordic Center for Digital Presence (NCDP) ble etablert for å arbeide videre med kompetanse og teknologi for “remote presence” etter et særdeles vellykket NordPlus-prosjekt. Den nye organisasjonen har som mål å åpne muligheter gjennom teknologien for kreative møter over lange, geografiske avstander.

KOMPETANSE OVER LANDEGRENSER

Noen ganger handler et prosjekt om kompetanseoverføring fra ett land som er langt framme på et felt, til de øvrige landene som deltar i prosjektet. De baltiske landene har benyttet seg av dette, siden de også kan delta i NordPlus-prosjekter. I ett av de kartlagte prosjektene førte slik kompetanseoverføring til en lovendring i ett av de baltiske land for å ivareta den nyervervede kompetansen gjennom et NordPlus-prosjekt. Langtidseffekten av et beskjedent prosjekt viste seg å bli omfattende.

SAMSKAPENDE VEILEDNING

I et annet prosjekt var målet å utvikle en ny modell for veiledning av de som trenger hjelp til å komme i jobb. Samskaping var et viktig stikkord. Modellen ble utviklet, prøvd ut og videreutviklet, og i etterkant presentert i en bok, Samskabende vejledning. Boka gir omfattende hjelp til veilederen i arbeidet med å involvere de som veiledes, slik at de tar aktivt, samskapende del i veiledningen. Nå er boka i salg, og den kan komme til å bety mye i veiledningsarbeidet framover.

DEN NORDISKE TILLITEN

Et NordPlus-prosjekt vil ofte føre til langt større ressursinnsats enn det som prosjektstøtten kan betale for. Prosjektdeltakerne engasjerer seg likevel i de nordiske prosjektene. Å jobbe nordisk har et positivt fortegn, ikke minst fordi det er stor grad av tillit mellom deltakerne. Det er en felles «prosjektkultur» som gjør det lett å komme i gang. De nordiske prosjektene øker også kunnskapen om de nordiske land. I noen av prosjektene er det helt bevisst lagt opp til studiebesøk under de fysiske møtene. I ett av de kartlagte prosjektene ble studiebesøk hos bygdeturismebedrifter benyttet som eksempler i kursmateriale og håndbok.

HURRA FOR NORDPLUS

- NordPlus er en fantastisk god ordning, lett å jobbe med, og de har et greit administrativt kontor som gir gode tilbakemeldinger. Ulempen er at det er små prosjektmidler, sier en av de intervjuede prosjektkoordinatorene. De små midlene til tross, resultatene er overraskende gode, ikke minst fordi det ofte legges til egne ressurser hos partnerne.