News
Aħbarijiet

Fleksibel opplæring – design som gagner alle

Bilde av TEllum-Djarraya på hjemmekontoret

Denne teksten er tidligere publisert i Fleksibel utdanning Norges magasin Synkron

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som har ansvar for kompetansepolitisk strategi, vet at fleksible opplæringstilbud kan bli en viktig brikke for å dekke arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanseheving. De har søkt hjelp hos forskningsinstituttet NIFU for å få fram en oversikt over forskningen på feltet, og ikke minst en klargjøring av hva som ligger i begrepet fleksibel opplæring. Rapporten Fleksibel opplæring for voksne. En kunnskapsoppsummering på 90 sider er nyttig lesning.

Synkron tar en prat med lederen for HK-dirs seksjon for fleksibel læring, Karoline Tellum-Djarraya, om fleksibilitet i opplæring og utdanning. 

Tilpasse til de lærendes behov

- Fleksibilitet betyr tilpasningsdyktighet og smidighet, ifølge ordbøkene. Er det utdanningsinstitusjoner og kursholdere som skal tilpasse seg elevene, studentene og kursdeltakerne? - Ja! Hittil er det de lærende som har tilpasset seg valgene utdanningsinstitusjonene har tatt når det gjelder både tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold. For at den enkelte skal ha best mulig læringsutbytte, må institusjonene gi de lærende relevante alternativer, slik at vi kan studere på den måten som passer oss best, og som er tilpasset opplæringsbehov, livssituasjon og individuelle læringsmål. (De ulike dimensjonene er forklart i egen ramme på siden.)

- Hvilke av de nevnte dimensjonene mener du det er viktig å ta tak i for å styrke den livslange læringen? - Kjernen i fleksibel opplæring er at den lærende gis relevante alternativer i forhold til egen læring. Vi mener at de viktigste dimensjonene er de vi lister opp i vår definisjon, men dette er noe vi vil fortsette å diskutere. 

Selvregulering

- En side av fleksibiliteten kan være mer valgfrihet i presentasjon av innhold og læringsaktiviteter. Vil ikke økte valgmulighetene kunne viske ut strukturen? Mange evalueringer viser at nettopp struktur er viktig for at elever og studenter skal gjennomføre? - Folk er forskjellige, og derfor er det viktig at det er flere valgmuligheter slik at de som ønsker struktur, for eksempel faste innleveringsfrister eller fast oppmøte, kan velge det. De som selv vil tilpasse når de for eksempel avgir eksamen, kan velge det. NIFU-rapporten peker på at fleksibilisering krever selvregulering hos den lærende. Jeg mener at det i så tilfelle mangler et tilbud om struktur i disse fleksible utdanningene; de som syns selvregulert læring er vanskelig, ville da valgt alternativet med mest struktur. Fleksibel opplæring betyr relevante valg for den enkelte, og sterkt strukturerte opplegg er absolutt relevant for mange.

Skal gagne alle

- Skal en gå så langt som å si at på samme måte som klær tilbys i mange størrelser og snitt, skal også utdanningstilbud tilbys i mange varianter ut fra den lærendes behov og nivå? - Det er bedre å sammenligne fleksibel opplæring med universell utforming, altså et design som gagner alle. Dette kan gjennomføres ved at man tar for seg dimensjonene og vurderer hvordan man kan gjøre kursdesignet fleksibelt ved å legge opp til relevante alternativer innenfor egne muligheter og rammebetingelser.

Enkelt brukergrensesnitt

- Du har uttalt at siden det største fokuset innen fleksibilisering hittil har vært digitalisering, kan studenter med svake grunnleggende ferdigheter ha gått glipp av fordeler andre har hatt nytte av. Hva vil HK-dir gjøre for å bøte på dette? - Kompetanse Norge (HK-dir, fra 1. juli 2021) har i mange år jobbet med å styrke grunnleggende ferdigheter for voksne. I tillegg mener jeg at brukergrensesnittet i læringsplattformer og læringsressurser må være så enkelt at dagens teknologi ikke blir til hinder for opplæring for noen, og at kvalitet i veiledningen må styrkes.

Tilgjengelighet

- Handler fleksibilitet om å øke tilgjengeligheten til læring, eller handler det også om økt kvalitet i læringen? - Det handler om begge deler og henger egentlig sammen. For å forenkle det kan vi si at tilgjengeligheten økes gjennom fleksibilitet i tid, sted, omfang, progresjon, vurdering og formalisering. Fleksibilitet i innhold og samhandling betyr at jeg lærer på den måten jeg har behov for, og det øker derved kvaliteten i læringen.

Studiepoeng ikke det viktigste

- HK-dir har en egen seksjon for fleksibel læring hvor du er leder. Hvilke saker står høyest opp på agendaen for tiden? - Å styrke kunnskapen om fleksibel opplæring, både for beslutningstakere, skoleledere og lærere, er høyt på agendaen. For beslutningstakere kan det dreie seg om å vurdere om finansieringsordningene bør belønne fleksible læringsdesign fremfor avlagte studiepoeng. Hvis livslang læring skal bli en realitet, og folk i og utenfor arbeidslivet skal ta del i den kompetansehevingen de har behov for, er kanskje ikke avlagte eksamener et godt mål på hvordan institusjonene har lykkes, sier Karoline Tellum-Djarraya. Hun viser også til formidlingsoppgaven de har. Den årlige konferansen om fleksibel opplæring, som vil finne sted 21. september i år, er viktig. I fjor var det 750 påmeldte deltakere i Zoom, og over 500 samtidige deltakere.

Prøver egen medisin

- Vi tester også ut om det vi foreslår fungerer godt i praksis, for eksempel gjennom at vi selv har utviklet en modell for fleksibel opplæring som brukes på vår egen arbeidsplass. Vi regner også med at når fullføringsreformen for videregående opplæring blir stortingsbehandlet i sommer, vil vi få et stort fokus på fleksibilisering av videregående skole både for ungdom og voksne, avslutter Tellum-Djarraya.


Hva er fleksibilitet i opplæringen Leder for Seksjon for fleksibel opplæring i HK-dir, Karoline Tellum-Djarraya gjør rede for de ulike dimensjonene i fleksibilitet i opplæring:

  • Med fleksibilitet i tid gis den lærende muligheter til å for eksempel delta i undervisning synkront eller asynkront. Obligatorisk oppmøte er ikke fleksibelt – verken på nett eller stedbasert.
  • Fleksibilitet i stedsdimensjonen gir muligheter for kommunikasjon og samarbeid mellom deltakere der hvor det passer en best – i forelesningssalen, på biblioteket, jobben eller hjemme i stua.
  • Fleksibilitet i omfang handler om at man med små, avsluttende moduler har mulighet til å sette sitt eget mål for læringsaktiviteten innenfor et lengre opplæringsløp eller et emne.
  • Fleksibel progresjon innebærer at den lærende kan lære i sitt tempo og få tilpasninger når det gjelder hvor mye som skal læres og når.
  • Når det gjelder vurderingsdimensjonen kan det dreie seg om valg om å delta i vurderingssituasjoner eller ikke, eller at en har valgmuligheter mellom ulike vurderingsformer.
  • Med formalisering som dimensjon menes blant annet krav til immatrikulering og dokumentasjon på fullføring.
  • Samhandlingen kan være fysisk eller virtuell, en-til-en, en-til-flere eller flere-til-flere. Et fleksibelt opplæringstilbud gir mulighet for flere kanaler for samhandling ved at man for eksempel har virtuelle møteplasser og tilgang til å møte underviser, veileder eller medstudenter ved behov.
  • Fleksibilitet i innhold kan vise seg som flere alternative måter å tilegne seg et fagstoff eller tema på. Innenfor en opplæringsramme og et pedagogisk design kan man få valget mellom å lese en tekst, se en film, høre en podkast, delta i diskusjoner eller få innhold presentert i en forelesning.

I 2017 definerte FuN fleksibel utdanning slik: «Utdanning der den lærende har en stor grad av valgfrihet på hvor, når og hvordan læringsaktiviteter gjennomføres.»

HK-dir (Kompetanse Norge før 1. juli 2021) har utviklet begrepet og definerer fleksibel opplæring både omfattende og likevel konkret:

«Fleksibel opplæring setter den lærende i sentrum ved å tilby et pedagogisk opplegg med flere alternativer for hvordan læringsaktivitetene kan gjennomføres. Kriterier for fleksibilitet inkluderer tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold.»

Fleksibel opplæring for voksne. En kunnskaps-oppsummering. Rapport utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. (NIFU)


Fleksibel utdanning Norge (FuN) jobber for at god utdanning skal være tilgjengelig for alle uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. FuN er en medlemsorganisasjon for udanningstilbydere, fra de minste nettskolene til de største universitetene. 

Dette intervjuet har tidligere vært publisert i Fleksibel utdanning Norges magasin SynkronMagasinet formidler stoff om voksnes læring med vekt på fleksible læringsformer. Fagpressebladet har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. 


 

Login (2)

Trid tikteb artiklu?

Toqgħodx lura milli tagħmel dan!

Ikklikkja l-link t’hawn taħt u ibda ibgħat artiklu ġdid!

L-aħħar diskussjonijiet

EPALE 2021 Thematic Focuses. Let's start!

We invite you to enrich what is set to be an intense year ahead with your contributions and expertise! Let's start by taking parto in this online discussion. The online discussion will take place Tuesday 9 March 2021 from 10 a.m. to 4 p.m. CET. The written discussion will be introduced by a livestream with an introduction to the 2021 Thematic Focuses, and will be hosted by Gina Ebner and Aleksandra Kozyra of the EAEA on the behalf of the EPALE Editorial Board.

More

Diskussjoni ta’ EPALE: Il-forniment ta’ tagħlim ta’ ħiliet bażiċi

Il-ħiliet bażiċi huma trasversali. Dawn mhumiex rilevanti biss għall-politika edukattiva, iżda huma rilevanti wkoll għall-politiki tal-impjiegi, tas-saħħa, soċjali u ambjentali. Il-bini ta’ miżuri ta’ politika koeżivi li jappoġġjaw lill-persuni bi ħtiġijiet bażiċi ta’ ħiliet huwa meħtieġ mhux biss biex il-Perkorsi ta’ Titjib tal-Ħiliet ikunu suċċess, iżda wkoll biex jgħinu fil-bini ta’ soċjetajiet aktar reżiljenti u inklużivi. Id-diskussjoni online se ssir f’din il-paġna fis-16/17 ta’ Settembru bejn l-10:00 u s-16:00 CET u se tkun immoderata mill-Koordinaturi Tematiċi ta’ EPALE tal-EBSN

More