chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up home circle comment double-caret-left double-caret-right like like2 twitter epale-arrow-up text-bubble cloud stop caret-down caret-up caret-left caret-right file-text

EPALE - Електронна платформа за учене на възрастни в Европа

Отдел с новини

Å skape velferd sammen - med innbyggeres livserfaring som ressurs

29/05/2020
от Eva Hoifodt
Език: NB
Lars Ueland Kobro

Skrevet av: Torhild Slåtto

Samskaping er et uttrykk som dukker opp mange steder. Det er et tydelig ord, altså å skape sammen. Men hva betyr det egentlig?

Uttrykket er i ferd med å finne sin plass i sentrale styringsdokumenter og politiske budskap i kommuner, i forskning og i pedagogiske diskusjoner. Ja, til og med i fotballverdenen snakkes det nå om samskaping. Hva er det vi skaper sammen? Vi spør en som har jobbet mye med fenomenet, seniorforsker Lars Ueland Kobro ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Definisjoner:
«Samskabelse kan begribes som den proces, hvor forskellige aktører udvikler ny velfærd sammen. …. Samskabelsesbegrebet reserveres i denne forbindelse til de processer, hvor en offentlig aktør udvikler og/eller producerer velfærd sammen med ikke-offentlige aktører. Det kan være borgere, borgergrupper, virksomheder, foreninger eller andre civilsamfundsmæssige organisationer.» (Ulrich, 2016)  

 I engelskspråklig forskningslitteratur splittes samskaping opp i to begreper:

co-creation og co-production. Co-creation peker mot å skape noe nytt, det kalles av og til tjenestedesign, mens co-production i større grad peker på et samarbeid i «maskinrommet», et produksjonsfellesskap. Sosialt innovasjonsarbeid kan organiseres både etter co-creation og co-production-prinsipper. (Kobro, 2020).

- Samskaping er en form for samarbeid - men ikke alt samarbeid er samskaping. Noen vil si at ordet er en ukritisk import fra utlandet hvor ord som co-creation, co-production, collaboration og co-management har vært populære begreper i offentlige samtaler om samfunns- og organisasjonsutvikling en stund. Det er også mulig å tenke seg at ordet fungerer som et smykke for kommunale planer og strategier, hvor politikerne ønsker å underbygge sin legitimitet som folkets tillitsmenn og -kvinner sier Lars Kobro, og fortsetter:

BRUKE HVERANDRES ULIKE ERFARINGER

- Kjernen i samskaping handler grunnleggende sett om å skape verdi sammen gjennom å utnytte hverandres ulikhet – ulike erfaringer, ulik kompetanse, ferdigheter og forståelse. Verdiene skapes i en prosess der forskjellige aktører utvikler verdier i samfunnet sammen, oftest lokalt der folk bor. Begrepet avgrenses til prosesser der både offentlige og ikke-offentlige aktører er med. På en eller annen måte må altså sivilsamfunnet delta. Hvordan og hvem, vil avhenge av situasjonen. En oppmerksomhet om makt/innflytelse bør også med i betraktningen. Dess mer likeverdighet, dess høyere samskapingskvalitet kan vi si at samarbeidet har.

BYGGER PÅ LIKEVERD

Den norske bruken av begrepet har kommet inn i norsk språk og praksis fra Danmark. Der har de arbeidet med fenomenet, som de kaller samskabelse, lenger enn vi har gjort.
- Samskaping bygger på likeverd. Det innebærer at idedugnader og kreative «folkemøter» som mange inviteres med i, føres videre over i en fase hvor det utvikles forslag til løsninger og produksjon av tjenester, også etter at post-it lappene har løsnet fra flippover-arkene, og etter at begeistringen fra den første kreative fasen har lagt seg, forklarer Kobro.

HÅNDBOK I SAMSKAPING

Lars Ueland Kobro har vært prosjektleder og redaktør for en håndbok i samskaping, utgitt av kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, KS: La oss gjøre det sammen! Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon. I forordet sies det at «… i samskaping bringes kunnskap, ressurser og erfaringer sammen fra innbyggere, sosiale entreprenører, foreninger og bedrifter. Videre heter det at “Løsninger utvikles sammen med involverte innbyggere i stedet for til dem.»

Å LÆRE AV EINSTEIN

Altså er samskaping noe mye mer enn idedugnader. Kobro viser til en arbeidsmetode som selveste Einstein skal ha benyttet.

- Einstein skal ha sagt at om han fikk en vanskelig oppgave han måtte løse på en time, vil han ha gått rundt oppgaven for å se den fra ulike sider i 55 minutter, for så å løse den de siste fem minuttene. Omskrevet til en samskapingsmodell vil en bedre formulering være at oppgaven i en skikkelig åpen prosess diskuteres av ulike mennesker og miljøer. De vil se utfordringer med forskjellig blikk fra ulike kanter, før de så i fellesskap kan definere og løse oppgaven best mulig gjennom felles anstrengelse og komplementær kompetanse.

 SATSER PÅ LIVSERFARING

- I forordet til håndboka står det at godt samskapende, sosialt innovasjonsarbeid kjennetegnes av at mennesker med ulike ressurser, erfaringer og kunnskap arbeider sammen. Betyr det at en kan jobbe med et tverrsnitt av befolkningen, eller betyr det at en velger ut ressurspersoner med en god porsjon erfaringer og kunnskap på det aktuelle feltet?

- I stedet for å søke representativitet tør man i samskapende prosesser i større grad å slippe til enkeltmennesker med egne livserfaringer som gir prosessene nye perspektiver og nødvendig forankring til levd liv. Dette kan naturligvis gjøres gjennom rekruttering via ulike organisasjoner som nettopp representerer gitte interesser og livserfaringer, men det kan også gjøres med andre former for mobilisering og rekruttering.

SLIPP TIL NYE STEMMER!

Kobro er opptatt av at samskapingsprosesser bør slippe inn nye stemmer som vanligvis ikke er å finne i det organiserte samfunns- og organisasjonslivet. 
- Ideer for å løse nye floker og tette aktuelle gliper i velferdssamfunnet kan være avhengig av at nye stemmer og erfaringer som ikke har rukket å organisere seg, eller som faller utenfor det etablerte organisasjonslivet, også slipper til. Jeg tror vi må bli mindre opptatt av at nye kreative og konstruktive stemmer alltid skal representere en hel gruppe eller organisasjon, sier Kobro.

SAMSKAPENDE FOTBALL

I Norge finnes det i dag 23 såkalte gatelag i fotball. I en samarbeidskonstellasjon mellom ulike kommunale etater, helsesektor, fotballklubber, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner med rusutfordringer er det etablert tilbud til den sistnevnte gruppen. Det er lagt ned et omfattende arbeid for å etablere et treningstilbud for rusavhengige i fotballklubbene. Treningstilbudet blir til fotballag som etter hvert spiller turneringer. Deltakerne er selv med og skaper miljøet og mulighetene. Kobro har sammen med gatelagdeltakere, trener og ledere i fire klubber forsket på utviklingen og resultater av gatelagstilbudet. Forskningen viser at dette i høy grad er samskapende sosial innovasjon. Les intervju med Espen Lindmark i Stabæk Fotball om Stabæks gatelag

MÅLET ER VARIG ØKT SOSIAL VERDI

- Fotball for personer med rusutfordringer er en arena for samskaping. Har du eksempler på samskaping i utvikling av andre kommunale velferdstjenester?
- Da vi i et boligsosialt prosjekt i Larvik kommune rekrutterte fem sårbare familier med dårlig bokvalitet i et samskapingsprosjekt, visste vi ikke om de fem «representerte» et «tverrsnitt» av de ca. 600 som hvert år søker om sosialbolig i kommunen. Men vi er helt sikre på at samskapingen ga både NAV, kommunens boligkontor, oss som velferdsforskere og de fem brukerfamiliene ny innsikt og nye ideer som kommunen kunne gå videre med i revisjon og vitalisering av sin boligpolitiske praksis. Det er nemlig et mål, ja, egentlig en forutsetning at samskapende sosiale prosesser ikke skal ende opp som enkeltstående «stunt», men føre til varig økt sosial verdi i et lengre perspektiv., sier Kobro.

STRENG VURDERING

- Ikke alt kan løses gjennom samskaping. Digitale tjenester i kommunen, for eksempel, vil gjerne kreve svært god digital innsikt?
- Ambisjoner og metoder for hver gang man velger å gå inn i samskaping som metode må underlegges en streng vurdering av hvorfor metoden skal brukes, og hvilke muligheter og barrierer som ligger i en slik tilnærming. Mulige begrensninger ved digitalisering eller andre svært krevende teknologiske eller komplekse forhold kan naturligvis begrense rommet for samskaping.

FELLES KALIBRERING ER VIKTIG

- Har en i noen av de samskapingsprosessene du kjenner til, arrangert kurs i forkant av prosessen?
- Ikke kurs i konvensjonell forstand, men en runde med felles kalibrering av forventninger, forståelse av nøkkelbegreper og klargjøring av arbeidets formål er sterkt å anbefale. Og ja, jeg har selv mange erfaringer med gjennomføring av slike innledende prosesser hvor samskapingen «settes», slik at den krevende prosessen som det er å være underveis blir litt mer robust. Det er naturligvis dumt om noen skulle heve sin røst langt ute i samarbeidet og si; «Å, ja – så det var dét dere ville ha ut av dette samarbeidet? Da tror jeg ikke jeg vil være med lenger!»  Jeg vil derfor sterk anbefale at det gjøres innledende avklaringer.

LAGFØLELSEN MÅ IKKE UNDERGRAVES

Her er det gode grunner for å være obs, sier Kobro. Det er lett å tråkke feil. Såkalt samskaping kan danne en arena hvor «noen», f.eks. deltakerne fra kommunen eller forskere, innledningsvis definerer mye inn i en fast ramme og retning for prosessen. Dermed kan en i slike innledende «kurs» undergrave den likeverdigheten og felles lagfølelsen som samskapingen har som mål.

U-SVING LÆRINGSLØYPE 

- Er det laget kurs for å bruke håndboka?
- Ja, vi har laget et digitalt kurs på oppdrag fra Husbanken, beregnet på Husbankens egne ansatte og folk i kommunesektoren som jobber med boligpolitikk. Kurset bygger på håndbokens modell for samskaping. Det heter U-sving Læringsløype
og er skreddersydd for boligsosial innovasjon. Vi har også laget et samlingsbasert etterutdanningskurs, «Lokal samskapende sosial innovasjon», hvor vi for tiden har 60 studenter. Kurset er utviklet for de som jobber lokalt med sosialt arbeid, folkehelse, skole, barnehage eller andre velferdstjenester, i offentlig, privat eller frivillig sektor.  

 - Kan samskapende innovasjon tas i bruk i undervisningssammenheng? Har du prøvd det?   
- Nei, jeg har ikke prøvd det, men det er et interessant område – ikke minst for den sektoren jeg selv representerer, høgskoler og universiteter, avslutter Lars Ueland Kobro.

SAMSKAPING PÅ LÆRINGSFELTET

På en konferanse arrangert av Agder digital learning arena, Universitetet i Agder, for en tid tilbake ble det diskutert hvordan digital teknologi kan fremme samskaping av kunnskap på læringsfeltet. En av konklusjonene fra konferansen var at svaret synes å ligge langs to akser. Langs den ene aksen ser en på hvordan pedagogikken må endre seg. Det å lære endrer seg. Langs den andre aksen arbeides det med den digitale teknologien og hvordan den utvikler seg. Spørsmålet blir da hvordan man føyer de to aksene sammen og skaper framtidens utdanning. 

Illustrasjon: Tor Erling NaasIllustrasjon: Tor Erling Naas. Fra Håndboka «La oss gjøre det sammen! Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon»

 

Artikkelen er tidligere publisert på nordisk Nettverk for Voksnes Læring (NVL) online magasin DialogWeb, som skriver om voksnes læring i Norden. Tidsskriftet gir informasjon om aktuelle utviklingsspørsmål innen nordisk samarbeid og NVLs tematiske fokusområder. Artikler publiseres fortløpende på nvl.org og er lenket til DialogWeb Facebook-siden

 

Share on Facebook Share on Twitter Epale SoundCloud Share on LinkedIn